- Vi var fem på scenen pluss tekniker.
- Etter pandemien, og i de åpningene underveis da man kunne spille, kom det knapt forespørsler. De som kom handlet meg uten band, sier Lukashaugen.
Sist høst ga han ut plate nummer fem.
- Da var det ut for å spille igjen, men da måtte jeg leie meg inn på kulturhusene, sier han.
Forberedt på minus
Dermed ble han arrangør, og betalte leie som dekket alle kostnader ved arrangementet, honorar til musikere, pluss markedsføring og Tono-avgiften. Til slutt er håpet at billettinntektene, og en eventuell turnéstøtte, gjør at han går i pluss og sitter igjen med noe selv.
- Det fører til at det ofte blir for risikabelt å arrangere kulturhuskonserter utenfor hjemfylket, sier hedmarkingen.
Å arrangere konsert på et kulturhus er dyrt. Med leie og andre utgifter kommer man fort opp i 30 000,- før billettinntektene skal motregnes, ifølge Lukashaugen.
- Det er klart at det har hendt at jeg har tapt penger på egenarrangeringen.
Pandeminus og bortskjemte publikummere
Lukashaugen forstår at kulturhusene ikke har råd til å gå med tap gang på gang, men er usikker på om pandemien har all skylda.
- Folk har blitt bortskjemte. Det kan virke som om folk vil vite akkurat hva de får. Da blir det til at mange ikke går på konsert hvis det ikke er en av heltene deres fra 1970-tallet som står på scenen, sier han, og peker på den nye Elvebris-festivalen på Elverum, full av store, trygge navn, og at Robert Plant og Alison Krauss spiller i Hamar 1. juli.
- De store tar en større og større andel av markedet. Det skjer også på kulturhusene, som jeg trodde skulle være en kraft i å løfte smalere uttrykk og mindre artister, sier han.
Siden 2012 har Lukashaugen spilt 850 konserter, med smått og stort. Fra festivaler og kulturhus til
