Professoren har også skrevet boken Konkurrencestaten.
Det Pedersen (bildet under) kaller økonomifiseringen av universitetene fører også til at de forskerne som får inn store, gjerne europeiske forskningsprosjekter, stiger i anseelse, mens forskerne som ikke er like vellykket med å hente inn eksterne midler, blir satt til å undervise. Det skillet bidrar også til å redusere status for enkelte vitenskapelige ansatte, og større skiller fører til flere konflikter, mener han.
Forskningsfrihet og personkonflikter
Forskningsledere har også et annet ansvar enn tidligere; nå skal de lede en gruppe forskere til å fullføre flere oppdrag som er definert utenfra, og ovenfra, enten det er fra politikere eller næringslivet. Dermed har rutinerte forskere mindre forskningsfrihet til å definere sine egne oppgaver, enn det de er vant til.
- Slikt fører til skrik og skrot og nervesammenbrudd, sier dansken, som forventer at hans generasjon med forskere, som snart er pensjonister, vil skrive selvbiografier fulle av personkonflikter når de går av.
Tung kulturarv er endret
Pedersen beskriver universitetene som en nasjonsbyggende institusjon med en tung kulturarv. Med mange tradisjoner og et viktig samfunnsoppdrag er det en enorm prosess å skulle endre disse institusjonene. Og likevel er det akkurat det han mener h
