Åm er invitert til å mene noe om akademia i Khronos serie Akademia sett utenfra.
- Var relevant for meg
I mange år hadde Trond Åm imidlertid en solid fot innenfor akademia. Han har idéhistorie og fransk fra Århus universitet, studier i filosofi og fransk fra NTNU og utvekslingsopphold i Paris, Berlin og Caen. På toppen av det hele har han en nesten fullført doktorgrad i filosofi ved NTNU om tillit til nye teknologier.
Her sitter han altså med en kombinasjon av utdanninger som kunne fått bekymrede foreldre til å spørre: «Hva skal det bli av deg når du blir stor?».
Trond Åm endte altså opp med en fast og interessant jobb som leder av Litteraturhuset i Trondheim. I tillegg er han politiker for Venstre i Trondheim bystyre. Og, naturlig nok, har han gjort seg noen tanker om hva som må til for å styrke humaniora og gjøre fagene mer attraktive på arbeidsmarkedet. Dette i en situasjon der de humanistiske fakultetene lenge har slitt økonomisk og har lagt ned studietilbud.
- Jeg følger diskusjonene med stor interesse, er opptatt av at humaniora skal ha gode kår og er bekymret. Jeg har selv erfart at humaniora har veldig mye relevant å bidra med i arbeidslivet, sier han.
Fikk jobber i næringslivet
Da han for noen år siden intervjuet næringslivsledere til en serie med alumniportretter for NTNU, oppdaget Åm noe interessant. Lederne sa at de ofte ansatte kandidater fra gamle Norges tekniske høgskole (NTH) fordi de visste at studenter derfra er hardtarbeidende og dyktige. De ble ikke ansatt på grunn av faget de hadde studert.
- Universitetene kan gjøre mye med innretninga på studiene for å øke status og arbeidslivsrelevans. Det er ikke nødvendigvis innholdet i studiet som avgjør om en kandidat er relevant for arbeidsmarkedet.
Trond Åm foreslår to grep som kan styrke humaniora. Det ene er å gi utdanningene større prestisje, det andre er å organisere seg på en måte som gjør at de framstår som mer relevante for studentene og arbeidsgiverne.
Han har gjort seg noen tanker etter at han studerte i utlandet for 15-20 år siden. Da ble han kjent med studenter fra USA. De kunne ha en bachelor i kunsthistorie eller tysk litteratur og gikk rett inn i jobber i næringslivet etterpå. Hvorfor var det slik for dem, men så vanskelig for oss i Norge og Skandinavia, undret han på.
- Fordel
