Jussprofessor Malcolm Langford og førsteamanuensis John Chritian Flysvik Nordrum gjorde i en kronikk i Aftenposten nylig selvkritikk på vegne akademikerne og deres ansvar for trygdeskandalen.
Men overfor Khrono viser nå både Langford og flere ved Det juridiske fakultet i Oslo, til Forskningsrådet og Justisdepartementet, som ikke har bevilget penger til forskningsprogram om nettopp trygdeeksport som Nav-skandalen handler om.
Langford mener mat man teoretisk sett kunne avdekket feiltolkning av reglene dersom man hadde fått ja og ikke nei til forskningssøknader på området for fem år siden.
Trygderetten avdekket i 2017 at EU-reglene kunne være tolket feil av nrosk rett, men saken ble ikke offentlig kjent før i oktober i år.
Ba om midler i 2014
Å forstå det landskapet som blir til når det norske regelverket møter det internasjonale er et enormt omfattende emne. Ingunn Ikdahl Professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Siden 2014 har jussmiljøet jobbet for å få penger til et forskningsprogram, som blant annet ønsket å se nærmere på nettopp trygdeeksport.
- Mitt inntrykk er at rettsvitenskapen har blitt sviktet av Forskningsrådet, sier forskningsdekan ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo, Alf Petter Høgberg til Khrono.
- En av problemstillingene vi trakk fram i vår søknad er det som er kjernen i Nav-skandalen. Det handler om i hvilken grad EU-rett setter begrensninger på vår mulighet til å begrense eksport av trygdeytelser. Dette spilte vi inn som et viktig fokus å få klarlagt, og det ble ikke tatt tak i, sier han.
Nasjonal søknad
Sommeren 2014 begynte et arbeid med å prøve å få penger til et juridisk forskningsprogram. Alf Petter Høgberg satte ned en arbeidsgruppe som skulle utarbeide skisse til et tematisk juridisk forskningsprogram for Forskningsrådet, bestående av yngre forskere fra ulike fagmiljøer på fakultetet.
Miljøet utarbeidet en skisse og var i et to timers langt møte med Norges forskningsråd 4. september 2014. Områdedirektør i Forskningsrådet Jesper Simonsen, bekrefter at rettsvitenskapelige miljøer ved UiO kontaktet Forskningsrådet i 2014 for å diskutere behovet for et forskningsprogram, for å studere ulike samfunnsmessige endringsprosesser og retten og rettsvitenskapens rolle.
- Forskningsrådet var fullstendig avvisende. De sa at det ikke fantes noen penger til å forske på disse problemstillingene. Dette er selvsagt nedslående, sier Høgberg til Khrono.
Ett år etter har de et nytt møte med Forskningsrådet, der de ifølge Høgberg ble møtt med den samme tonen.
Forskerne tok kontakt med de andre jussfakultetene i Norge - på Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet - og de stilte seg bak et nytt utkast til rettvitenskapelig forskningsprogram.
I skissen til det nasjonale forskningsprogrammet som ble kalt «Rettens transformasjoner», skrev forskerne blant annet at de trenger mye mer kunnskap om virkningene internasjonalisering har på norsk rett, og nevner blant annet trygdeytelser og EU-regler:
«Ulike spørsmål oppstår både i tilknytning til i hvilken grad norske borgeres opptreden i utlandet kan rettslig reguleres og hvilke løsninger som skal velges når de kommer tilbake til Norge etter å ha overtrådt ulike forbud.
()
Det er behov for mye mer kunnskap om de virkninger som beslutninger og beslutningsprosesser internasjonalt får for bl.a. norsk strafferett, forvaltningsrett, konstitusjonell rett, ikke bare generell kunnskap om menneskerettigheter eller folkerett.
()
Også kildemessige studier vil kaste lys over utviklingen, herunder studier av internasjonale kilder, som rammer lagt av menneskerettigheter (særlig økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter) og EU-rett (eksport av trygdeytelser, sosiale og helse rettigheter). En kan med hell o
