Ropstad ba innstendig om at FrPere skulle sikre KrFs samvittighet, mens han samtidig holdt representanter fra regjeringspartiene Høyre og Venstre som samvittighetsfanger; presset til å stemme mot eget partiprogram og egen overbevisning.
Det var ingen vakker opptreden av en partileder som vant retningsvalget i eget parti med løfter om seire nettopp på området bioteknologi og abort.
Mellom pleksiglass i fullsatt sal, viste Stortinget seg likevel fra sin beste side og gjennomførte en god og saklig debatt. På noen punkter mener jeg de hadde fortjent at saken hadde vært bedre opplyst - det kommer jeg tilbake til.
Fakta om vedtatte endringer i bioteknologiloven
Eggdonasjon skal bli tillatt fra 1. januar.
Assistert befruktning skal bli tillatt for enslige fra 1. januar.
Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.
1. juli skal det åpnes for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
Nedfryst sæd fra avdøde skal bli tillatt å bruke i assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.
Det blir forbudt med gentesting av barn utenfor helsevesenet.
Det blir forbudt med embryodonasjon. Det innebærer at både egg og sæd kommer fra donorer.
(Kilde: NTB) Klikk for mer...
Klikk for mindre...
Stadig forskjøvet
Nå er vedtakene fattet, og bioteknologiloven blir revidert.
Stortinget vedtok sågar en radig framdriftsplan, og overlot friskt til regjeringen å finne rom for finansiering av vedtakenes ukjente prislapp i neste års statsbudsjett.
Noen mener behandlingen skjer på overtid, andre at det går for fort i svingene. Begge deler er like riktig: Dagens lov er fra 2003, med enkelte endringer senere.
Fordi den teknologiske utviklingen på området skjer raskt, er ambisjonen at loven skal evalueres og revideres hvert femte år. Men til tross for at nye metoder, muligheter og utfordringer lanseres i raskt tempo, har det skortet på den politiske oppfølgingen.
Både de rød-grønne og Solberg-regjeringen i ulike avskygninger har strevd med å bli enige innad. Til tross for omfattende evalueringer i flere omganger, er revisjon av loven blitt skjøvet på fra en stortingsperiode til den neste flere ganger.
I mai 2018 ble endelig stortingsmeldingen om saken behandlet. Men i etterkant endret det politiske landskapet seg da KrF gikk i regjering og sikret Solberg flertall.
Som takk fikk KrF en blank seier i biotek-saken: Det blir ingen endringer i loven som partiet er mot. Dermed har vi i inneværende stortingsperiode opplevd at ting det var flertall for i Stortinget - som eggdonasjon og tilbud om assistert befruktning til enslige - ikke ble fulgt opp av regjeringen. Med KrFs fot på bremsen, ble det bråstopp for disse sakene.
Regjeringskrise ga mulighet
Etter hvert kom Bent Høie tilbake til Stortinget med en lovproposisjon der de kontroversielle sakene ikke var med.
Så kjenner vi alle fortsettelsen: FrP forlot regjeringen, og dermed forsvant foten fra bremsen.
FrP, AP og SV har deretter snekret sitt eget flertallsforlik og nærmest skrevet lovteksten selv, med litt faglig hjelp fra departementet i innspurten.
Dette er ganske usedvanlig. Vanligvis fatter Stortinget vedtak, og overlater så til fagdepartement å utforme lovtekst som sendes ut på en bred høring før endelig behandling. Det blir det som regel bedre politikk av, og ulike fagmiljøer, interessegrupper og organisasjoner får dermed mul
