Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Skatterett er ansett for å være et faglig krevende rettsområde og det hender ikke rent sjeldent at advokaten ikke kan gi klienten sikre svar. Særlig gjelder dette såkalt skatterettslig gjennomskjæring.
Grunnvilkåret for gjennomskjæring er etter Rt-2006-1416 at det «hovedsakelige formål med disposisjonen er å spare skatt» ut fra en subjektiv vurdering av «hva skattyter må antas å ha lagt vekt på».
Det er et tilleggsvilkår at det «ut fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig, fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen».
- Klientens formål sentralt
Klientens mer eller mindre uttalte formål står følgelig svært sentralt i vurderingen av begge vilkårene. Selv med grundig utspørring av klienten og vurdering av andre omstendigheter, kan det være uråd å danne seg en sikker oppfatning om hva skattemyndighetene - og i siste omgang Høyesterett - vil mene var klientens antatte «hovedsakelige formål» med disposisjonen.
Enn verre blir det for advokaten å ha noen sikker oppfatning o
