Vi har møtt tre norske økonomer som legger mer tid, penger og kjærlighet i vin enn det gjennomsnittet av nordmenn gjør. Den ene ble hektet på vin etter å ha sett noen dokumentarer på Netflix, en annen skaffet seg gård og fikk vinranker med på kjøpet, den tredje ble inspirert til egenproduksjon mens han satt på pub i London. Vinens veier er uransakelige.
Da Netflix ga avkastning for Kapital
Noen drar på sommerleir - andre blir sommelier. Jon Trygve Hegnar har kanskje ikke mange år på baken som vinentusiast (i 2016 visste han knapt forskjell på cava og prosecco), men han veier i rikt monn opp for det med et altoppslukende engasjement. For to år siden kom han i skade for å se to dokumentarer om vin på Netflix (den ene av dem, kalt «Somm: Ned i flasken», ligger der fremdeles).
Samme kveld meldte han seg på et kurs for å studere til sommelier ved Norsk vinfagskole. Da det kurset var fullført og bestått, gikk han videre med mer avanserte kurs og holder nå på med WSET Diploma. Det er klart sånt legger beslag på mye tid!
- Ja, utenom å jobbe og henge med kjæresten min, bruker jeg vel all min ledige tid på min vin-interesse. Det har preget feriene også: På et drøyt år har jeg vært i blant annet Chile, Argentina, Champagne, Burgund, Rhône, Beaujolais og Sør-Afrika. Og sommerferien i år kan nok fort ende i Sør-Frankrike eller Nord-Italia.
- Dette er jo heldigvis steder som også kjæresten min liker å dra til. Det hjelper også at vin gjerne dyrkes frem i fantastisk vakre landskaper. Skal man først ha en hobby som smitter over i ferievanene, er ikke vin så ueffent, slår Hegnar fast.
Martin Vikesland er én av fem hobbygründere som står bak Lovløs, en norsk siderprodusent. Her med to av produktene deres. Ring 3 er laget på epler plukket i Oslo. |
Egen vin og olje på egen restaurant: Sandro Parmaggiani har åpnet restaurant i sitt eget nabolag på Frogner. Husets vin og olje kommer fra egen gård i Lazio. Flaskene har illustrasjoner laget av hans berømte pappa på etikettene.
Vinkjellere gir sjelden god avkastning
Med et mulig unntak ved at han er svak for en god burgunder, er Hegnar lite sentimental når det gjelder vinområder, viner og druetyper.
- Vinkelnerstudiene har lært meg å sette pris på et bredt spekter av viner og vinområder. Nå er smaken uavhengig av hvor det kommer fra. Jeg kan like alt nå - så sant det er well done.
- Jeg kjøper en del vin på Vinmonopolet, både i butikk og fra bestillingsutvalget. Det er så mye vin som finnes, at du skal være rimelig cocky for å si at du ikke finner noe godt på Vinmonopolet. Jeg har prøvd å handle litt på auksjon, men markedet i Norge er ganske lite. Jeg synes det er gøy å ha et utvalg vin hjemme, men det er mest av praktiske årsaker. Det å bygge en vinkjeller krever veldig mye plass og midler. Jeg tror nok mange har for høye forhåpninger til at det skal være en økonomisk god investering å lagre vin hjemme.
- Faktisk vurderer jeg det sånn at det har mye mer for seg å gå på en god restaurant å drikke en 20-30 år gammel vin enn å kjøpe en flaske nå og vente i 20-30 år på å drikke den. Jeg har stor glede av å drikke noen av de virkelig gode flaskene på restaurant. Ofte er det faktisk ikke veldig mye dyrere å kjøpe dem der. Det man får for pengene for eksempel på et sted som Park Hotel Vossevangen, er ganske fantastisk.
App og nese for vin
Hegnars vininteresse har helt klart gitt utslag på jobben. Magasinet Kapital skriver nå om vin i hvert nummer og arrangerer fire vinmesser i året. Dessuten har han brukt mye tid på å utvikle «Smakeappen: Velg riktig vin», som nettopp kom i ny utgave på AppleStore og fikk 2 500 nedlastninger første døgn - den ligger i skrivende stund på fjerdeplass i kategorien «Mat & Drikke».
- Appen er bygd for å gjøre gode vinopplevelser tilgjengelig for flere: Vin skal ikke behøve å være vanskelig. Når det er sagt, jeg vet ikke om akkurat appen teller så positivt for jobben min, den har vi jo ingen inntekter på. Vin er noe som importørene tjener penger på, resten av oss åpner lommeboka og lukker øynene.
Appen er bare ett utslag av Hegnars engasjement for å få flere til å bli glade i god vin og gode vinopplevelser. Et annet utslag er at seks av hans venner nå går på samme vinkelnerstudium som han innledet med.
- Det er overraskende mange i Norge som ikke bare er glad i vin, men som også er veldig gode på det. Mange norske journalister er for eksempel utrolig gode, og det er mye takket være deres engasjement og Vinmonopolets satsing på kompetanse at engasjementet for god vin er stort i Norge.
- Og godt er det, for da behøver man ikke lete lenge for å finne gode kilder!
Sommerfugl i vinterland
Du kan alltids ta latineren bort fra Italia, men du kan aldri fjerne Italia helt fra sjelen til latineren. Sandro Parmaggiani var bare året gammelt da pappa Tancredi døde i Roma i 1964, den gang en av Italias aller mest anerkjente kunstnere. Ikke lenge etterpå gikk turen til Norge sammen med søster og hans norsk-svenske mamma.
I Norge skulle Sandro komme til å ta økonomiutdannelse på det som het Oslo Handelshøyskole (handelsakademiet) før den fusjonerte med BI, forelske seg i bydelen Frogner i Oslo og - ikke minst - bygge opp Plan International Norge fra ingenting til en av landets største humanitære organisasjoner.
- Da jeg nærmet meg midten av 40-årene, etter at jeg sluttet i Plan i 2008, bestemte jeg meg for et litt annerledes liv. Det ble flere prosjekter og management for hire. Og, ikke minst, jeg skulle tilbake til mine italienske røtter på en eller annen måte.
Måten ble en liten gård ved Maremma-kysten i Lazio, ti mil nord for Roma. Det fulgte med 60 mål jord hvor det vokste oliventrær, frukttrær og vinranker. Gården ble kjøpt sammen med hun som snart skulle bli kona, etter at hun fant forlovelsesringen han hadde gjemt blant vindruer under innhøstingen.
En del av et «nytt» vinområde
Sandro Parmaggiani bestemte seg tidlig for at han ønsket å lage en anstendig rødvin og en anstendig hvitvin av druene på gården som han kjøpte for noen år siden.
- Vi bestemte oss tidlig for at vi ønsket å lage en anstendig rødvin og en anstendig hvitvin av druene på gården. Før dette visste jeg egentlig lite om vin utover normal interesse for god og riktig vin til ulike typer mat. Da vi skjønte hvor krevende det er å lage hvitvin, og at man måtte ha svært avansert utstyr, ble beslutningen gjort om til å satse på å lage en anstendig rødvin.
Lazio grenser mot Toscana, og jordsmonn og klima er så godt som likt. Likevel har ikke Lazio noe i nærheten av samme standing som Toscana som vindistrikt. Med en god porsjon flaks har Sandro kommet tett på en av årsakene til at området nå opplever økende nasjonal og internasjonal interesse som vinområde.
- En helt sentral hendelse var da vi traff på den unge vinmakeren Marco Muscari, som hadde arvet familiens vingård like i nærheten. Marco er integritet tvers gjennom, med en helt unik kombinasjon av tradisjon, håndverk og kunst. En lang historie kort, det er Marco som er faglig ansvarlig for vinen som vi lager på gården.
Et ekte liebhaber-prosjekt
Gården, som har fått navn etter pappa, vinen og for så vidt også olivenoljen de lager, er et rent liebhaber-prosjekt. Og den som Liebe hast, vil gjerne ha mer. Hvor skulle vin og olje selges? Sandro hadde kikket på et restaurantlokale i nærheten av boligen på Frogner. I 2017 ble det ledig.
- Vineria Ventidue er det jeg vil kalle en genuin strøksrestaurant. Frogner har mange veldig gode restauranter, men egentlig forsvinnende få steder som henvender seg først og fremst til nabolaget og et lokalt publikum.
Det er ikke vanskelig å gjette seg til hva som er husets vin, og hvilken olivenolje som står på bordene. Og hver gang det skjenkes et glass vin eller tømmes litt olje i en skål, er det fra flasker med etiketter preget av Tancredis tegninger.
Gutter som drikker sider på pub
Omtrent samtidig som Sandro og kjæresten kjøpte gården, satt Martin Vikesland sammen med fire kompiser og kolleger fra Netlife på en pub i London. Nei, de drakk ikke øl, de drakk sider fra Bulmers. Og man trenger ikke være laget av druer for å kvalifisere som vin.
- Snart kom spørsmålet på bordet: Hvorfor i all verden lages det ikke lignende sider i Norge? Vi har jo masse gode epler her.
- Vi kjente selvsagt til det som selges av sider i dagligvaren i Norge, men dette er virkelig ikke i samme kategori. Da vi kom hjem, dro vi derfor til Vinmonopolet for å kjøpe sterkere sider og gjøre research. Konklusjonen var at utvalget var forsvinnende lite, og at det som fantes, heller ikke var spesielt attraktivt etter våre ganer.
Fra Vinmonopolet dro de til bokhandelen og leste seg opp på hvordan sider lages. Snart var de lettlærte IT-konsulentene i gang med sin første batch med sider, som de satte i en kjeller på Tøyen med diverse norske eplejuicer som råvare. Etter eksperimenter med ulike gjærsorter - de endte opp med en britisk sidergjær - var guttegjengen overbevist om at dette faktisk smakte veldig godt.
Prototypen fikk navnet Lovløs Cider, men det er langt fra en kjeller på Tøyen til et kommersielt produkt.
- Vi hadde jo ingen mulighet til å gjøre sider i noen større skala, men nå hadde vi fått pågangsmot og eventyrlyst til å skape noe mer - å skape vår egen sider for det norske markedet. Så sommeren 2014 satte vi oss i bilen og kjørte til Vestlandet. Først besøkte vi gårder i Hardanger for å lære og diskutere samarbeid, men der var ikke gårdene modne.
10 000 flasker på City Storage på Torshov
- Turen gikk videre til Sogn, hvor vi traff på Åge Eitungjerde i Balestrand. Det skulle vise seg å være et lykketreff. Han var utrolig positiv, struttet av kunnskap, var nysgjerrig på samarbeid, og - ikke minst - han hadde allerede investert i et tappeanlegg i forbindelse med etableringen av Balholm (juice) som godt kunne tåle litt høyere kapasitetsutnyttelse.
Eitungjerde ordnet innkjøp av epler og stod for hele produksjonen, noe som var regulatorisk hensiktsmessig. Til den typen sider Martin & Co. ønsket seg, er de sent modnede eplene i Norge - og særlig på Vestlandet - helt perfekte.
Nå begynte det som var et rent hobbyprosjekt, å bli mer alvorlig. Neste grep var å kjøpe inn ti tusen flasker. For å si det sånn: Det blir litt penger av det i et prosjekt der alt så langt hadde vært gjort på dugnad. Mens sideren gjæret i tankene i Balestrand, løste kompisene papirarbeidet som måtte til for å bli distributør av alkohol.
- Ikke lenge etterpå kom fulle flasker tilbake til Oslo. Neste utfordring var å få solgt dem, for vi hadde ikke en eneste avtale. Dette gikk heldigvis lettere enn fryktet, og det tok mindre enn ti minutter fra vi gikk ut på Grünerløkka til den første kunden var i boks.
Innpass på Vinmonopolet
- Å bli en del av bestillingslisten på Vinmonopolet var heller ikke vanskelig, og etter å ha opplevd bra salgstall ble vi tatt inn i hovedutvalget på godt over 100 utsalgssteder.
Neste prosjekt ble en sider med lavere alkoholprosent som kunne selges i dagligvaren. Til dette valgte de å satse på epler fra Østlandet, der klimaet og dermed kvaliteten er jevnere. Eplene presses hos Askim Frukt- og Bærpresseri, og ferdig juice fraktes så til Arendal for produksjon i byens gamle bryggeri.
- Siste prosjektet, som nettopp er lansert, er Lovløs Ring 3. Sammen med bedriften Nordpolen fikk vi høstet åtte tonn epler innenfor Ring 3 i Oslo. Igjen brukte vi presseriet i Askim og bryggeriet i Arendal.
- Passer sider til mat?
- Så absolutt. I Frankrike brukes sider ofte som drikke til det vi kan kalle for middagspannekaker - crêpes. Det passer også godt til italiensk pizza. Og på et arrangement som Value hadde i Kristiansand, brukte kokken Trond Moi sideren til å lage fantastisk vinaigrette og bouillabaisse.
En forsmak på egen bransje
- Hvordan har hobbyen formet deg?
- Jo eldre jeg blir, desto viktigere er det for meg å gjøre noe gøy sammen med andre. Resultatet blir som regel best sånn. Og Lovløs har vært et fantastisk morsomt prosjekt så langt, som også har gitt meg og kompisene nye utløp for kreativitet. Det har også lært oss enda mer om at vi ikke skal være redde for å være åpne og å dele med andre, ikke minst eksemplifisert ved Åge.
Siden kollegene var samlet i London, har flere forlatt Netlife. Martin Vikesland har gjort det oppsiktsvekkende trekket å gå til regnskapsbransjen, og i dag er han leder for Value Group.
- Har du lært noe gjennom hobbyen som har fått positiv betydning for jobben du gjør til daglig?
- Helt klart. Dette gjelder særlig produktutvikling «on the fly». Alle sier at regnskapsbransjen vil bli totalforandret i årene som kommer. I så fall skader det ikke å ha vært en del av Lovløs, for der har vi ikke hatt noen forfase av produktutviklingen, ingen større utredninger, men i stedet hoppet ut i det og eksperimentert. Ja, det innebærer mer risiko, og vi går selvsagt på noen smeller, men det er også mye å tjene på det når det er så vanskelig å se noe langsiktig utfall av en beslutning.
ABC for vininteresserte
Vi har snakket med kommunikasjonssjef Gunnar Skoglund hos vinimportøren Vinarius. Han er selv siviløkonom og har gitt ut boken Husets vin. Han sier at følgende tre grep er en snarvei til mer kunnskap om vin:
Start en vinklubb med venner, og meld dere inn i Norske Vinklubbers Forbund. Dette er inngangsporten til mye inspirerende og nyttig informasjon, invitasjoner til smakinger og mye mer.
Søk nyheter og informasjon på nett. Gode kilder er Smak.no og Aperitif.no
Ta en sommerlierutdannelse. Kulinarisk Akademi, Norsk Sommelier Utdannelse og Beverage cademy er tre norske muligheter. Sistnevnte er enkel for deg som ønsker å bruke kvelder og helger på utdannelsen.
Mer enn jobben - En serie om økonomers fritidsinteresser, ansvar og engasjement utenfor kontoret
Hva betyr hobbyen i livet til en økonom? Hvorfor bruker økonomer mange timer i måneden på lokalpolitikk og frivillig arbeid? Påvirker fritidsinteressene jobben og karrieren? I løpet av det kommende året presenterer Econa engasjementene som folk har utenfor arbeidstid. Vi jakter historier om hvordan slike aktiviteter er en balanserende kraft i en travel tilværelse. Og vi skal møte mennesker som dyrker disse interessene litt mer enn vanlig.
Første artikkel handlet om utøvende musikere, denne om vin. Etter hvert satser vi på å utforske et bredt spekter av fritidsinteresser. Målet med serien er ikke bare å fortelle hvordan en hobby kan berike livet og karrieren, men også å vise at vi som økonomer er en mangfoldig gruppe med fargerike mennesker. Har du et spennende engasjement på fritiden, eller kjenner du noen andre som har det? I så fall vil vi veldig gjerne at du sender en e-post til kommunikasjonsansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no
