Oslo i mars: Det er Bylarm, og med mindre du er iført høyliva jeans og har et nedbrytbart handlenett drapert over skulderen, er det stor fare for at du føler deg utafor. På seminarprogrammet finner vi en som på ingen måte sklir ubemerka inn. Maj Britt Andersen har aldri latt seg affisere av at publikum er en generasjon eller to yngre, og nå sitter hun dypt nede i en stol på en av Bylarms scener og snakker om at folk faktisk er ganske rare, om barnemusikkens status og om at hun aldri har turt å spille de første soloplatene sine for ektemann, komponist og musiker Geir Holmsen. De to har vært uatskillelige sparringpartnere i livet og musikken siden starten av 80-tallet.
- Det er et privilegium å ha komponisten på så nært hold, sier Maj Britt Andersen.
- På skuddhold, supplerer Geir Holmsen muntert, når de seinere befinner seg i Mathallen, bak hver sin skål med fiskesuppe, akkompagnert av P3s Urørt-finale.
- Et mysterium at barnemusikken forbigås
Det er lenge siden Maj Britt og Geir var urørte stjerneskudd på den norske musikkhimmelen. Men de husker fortsatt hvordan det var å gi ut den første plata med barnemusikk i 1985, Har du hørt det?. Har du hørt om den? Ikke det, nei. Den ble, som så mye barnemusikk, forbigått i stillhet av pressen.
- Det var ingen interesse for den. For meg er det et mysterium at barnemusikken får så lite oppmerksomhet. Er det noe som er viktig, så er det musikk for barn. Det er det mest påvirkelige publikumet, de tar alt til seg på godt og vondt. Det hviler et så innmari stort ansvar på oss som lager og formidler denne musikken. Barnebøker kan få helsider i flere aviser, men de
