- I repertoaret pianistene velger selv er det meste skrevet før 1900. Derfor er det fint at de får prøvd seg på noe nyskrevet også, sier den bergenske komponisten til Kontekst etter at vinneren er kåret.
Før urfremføringene av «Notturno» på Troldhaugen, var Matre redd for at han ikke skulle høre forskjell på fremføringene. Han skulle bli overrasket.
- Det var ganske stort sprik, selv i et slikt bitte lite klaverstykke. Dina Ivanova, som vant, tilførte stykket noe utover det jeg hadde skrevet. Komposisjonen kan kanskje virke tynn, og det er lett å få angst av tomheten, men hun strakk det ut og fikk stykket til å vare nesten to minutter mer enn noen av de andre pianistene.
- I tillegg lyttet hun til det hun spilte. Som om hun kjente på hver eneste tone. Det gikk så langsomt at det hele tiden sto i fare for å kollapse. Det ble en fin spenning i rommet.
- Hvordan var det å høre syv ulike fremføringer at ditt eget verk på samme dag?
- Det var gøy. Men det var også en litt kunstig situasjon. Jeg måtte jo vurdere hva jeg synes om spillet. Det gjør man jo til en viss grad alltid, men på en annen måte.
Den tynneste blyanten
Det er selvsagt forskjell på å tolke noe som er spilt i århundrer, og å fremføre noe ingen har spilt før. Det stiller andre krav til pianisten. Mens både konkurranseformatet og instrumenteringen gjorde noe med hvordan Matre har t
