Da Terje Spurkland, runolog og professor på UiO i desember 2017 fikk beskjeden om at han hadde hjernekreft, foreslo forfatter og datter Marte Spurkland at de sammen skulle fullføre prosjektet han hadde jobbet med i flere år.
I høst, et år etter farens død, gav hun ut boka «Pappas runer».
Ble pusterommet
I mange år hadde Marte Spurkland hatt et nært forhold til faren, men et mer distansert forhold til runene. Da han ble syk, kjente hun plutselig at det hastet å komme nærmere det som hadde vært så viktig for Terje Spurkland alle disse årene.
- Det var en slags avlat for meg selv. Om jeg hadde vært litt distansert tidligere, så var jeg på plass da det gjaldt. Det var fint for ham, men også godt for meg. Jeg kjente ikke på den distansen før han ble dårlig. Jeg tok runene for gitt. "De historiene sirkulerer jo rundt meg hele tiden". Det var noe med den følelsen av at "hvis jeg ikke følger med nå blir det faktisk for sent. Da blir det ikke noen flere historier, forteller hun.
Terje Spurkland hadde allerede jobbet i mange år med et bokmanus til en innføringsbok om runer. I møte med en diagnose som gir lite håp om overlevelse, gav arbeidet dem begge det hun kaller «et lite frikvarter», og en mulighet til å fullføre det store prosjektet hans før det var for sent.
- Jeg tror at jeg visste helt fra starten at dette går ikke bra. Du skal ikke gjøre mange google-søk for å skjønne at den sykdommen ikke en tilstand å spøke med. Og så var det manuset hans som lå i biter og stykker i mitt hjem. Å prøve å få den boka ferdig selv om han egentlig ikke var i stand til det, ble også en redning. Vi kunne løftes litt ut av sykdom og stråling og cellegift, prognoser og den driten der, og faktisk konsentrere oss om noe som for ham var viktigere enn det meste. Det var en overlevelsesstrategi på en annen måte og. Vi to skulle ha noe annet enn sykdom og frykt.
En spesiell far
Som barn hendte det at Marte Spurkland møtte folk, som hadde hatt faren som foreleser. Da ble hun først og fremst flau når folk snakket til henne om farens forelesningsstil eller andre særegenheter. Hvor stort inntrykk han faktisk gjorde på mange gjennom sitt virke, skjønte hun ikke ordentlig før han ble syk.
- Som voksen har jeg beveget meg i andre sirkler. Så jeg har nok visst det, men ikke ordentlig. Det var først da han ble syk, og særlig etter at han ble borte at jeg fikk henvendelser fra folk som
