Professor Finn-Eirik Johansen ønsket nemlig å fjerne fakultetnivås mulighet til å omrokere på innstillinger fra instituttnivå. Administrasjonen var ikke forberedt på et slikt innspill, og det ble derfor vedtatt at en egen sak om ansettelsesorganets myndighet skulle komme tilbake til styret.
Konklusjonen som ble framført for styret denne uka, var at det ikke lar seg gjøre å endre dagens ordning. Argumentasjonen var overbevisende nok til at Johansen lot det hele ligge, og han støttet i stedet opp om ledelsens vedtaksforslag om å beholde ting som de er.
Ansettelsesorganet som ren kontrollfunksjon?
Johansens forslag i februar var å fjerne følgende setning fra reglementets §23 Ansettelse:
«Ansettelsesorganet avgjør i siste instans hvem av de innstilte søkerne som er best kvalifisert og skal få tilbud om stillingen».
Forslaget innebærer at ansettelsesorganets myndighet begrenses til en ren kontrollfunksjon, beskrives det i junimøtets saksnotat.
Johansens argumentasjon slik den gjengis, var at «innstillende myndighet, som ofte ligger på instituttnivå, er nærmere til å gjøre de faglige vurderingene av hvem som er best kvalifisert enn et ansettelsesorgan på fakultetsnivå. Så lenge ansettelsesorganet da finner at gjeldende lov- og regelverk er fulgt og at saksbehandlingen har vært tilstrekkelig god, bør ansettelsesorganet [] følge rangeringen i innstillingen».
- Poenget er at det skal skje i to ulike organer
Etter å ha sett nærmere på saken i noen måneder, holdt opp mot UH-loven og statsansatteloven, har organisasjons- og personalavdelingen altså kommet til at Johansen
