Forskningsrådets styre skal 10. februar vedta tiltak for å få opp andelen prosjektsøknader som finansieres (tilslagsprosenten). På fallrepet tilbyr jeg her mitt «høringssvar» og håper det kan være til nytte for NFRs styre i sine vurderinger.
Det er stor enighet om at mindre ressurser brukt på både å utarbeide og å vurdere ikke-konkurransedyktige søknader, vil være et gode. Og uansett om «festen er over» eller om NFRs budsjett igjen skal vokse; hvis tilslagsprosenten skal kraftig opp, f.eks. til 25 prosent, er det antall innsendte søknader som må kraftig ned.
NFR skal finansiere åpenbart støtteverdige søknader på en transparent, og mest mulig forutsigbar og rettferdig måte. For det andre, og beslektet, skal det være høyest mulig kvalitet på søknadene som kommer til vurdering. Vurderingen, utført av eksterne eksperter, skal ikke bare gi grunnlaget for å innstille til finansiering, men også gi innsyn i prosess og faglig tilbakemelding til søker - spesielt ved avslag.
Og så er det det utløsende behov her; å få ned tids- og ressursbruk knyttet til både søknadsskriving og -behandling. Men det må ikke gå på akkord med de tre første og allmenne formål.
Når man har klart for
