- Horn altså! Det er så barndom, sukker hun.
Knut Reiersrud og hans menn forsvinner til prøve, og av en eller annen grunn dreier samtalen over på hvordan det er å trå ut av gamle spor.
- Det er rart hvor liten verden blir når man tråkker i det samme over lang tid. Da er det sunt og deilig å se alt utenfra. Slik opplevde jeg det da jeg flytta til Madrid og fikk Norge og norsk kulturliv litt på avstand, sier Marie.
Men å forlate det kjente kan være vanskelig, enten det er villet eller tvunget.
- Når man er ung har man lett for å se bare den bobla man befinner seg i. Jeg husker følelsen av å bli «ditcha» av venninnegjengen på ungdomsskolen - å tro at det ikke finnes noen verden utafor. Og som voksen kan man for eksempel oppleve det i parforhold. Man blir, sjøl om det kanskje ikke er bra, fordi man ikke ser at det finnes noe annet der ute.
Teksten fortsetter under bildet.
Duo: Christer Knutsen og Marie i NRKs «Spillerom».
Marte Bjerke
- Den fineste stemmen
«Oh, on the outside / looking in». Hun legger hodet bakover, en rynke bryter ned mellom øynene: «You know where to find me / you know where to begin». Låta Let's Let Go - en opprivende oppsummering av et ekteskap og et brudd. Selvopplevd. Selvfølgelig.
«Oh, lord come take me home / I have committed crime / to love someone who kills my love / and holds me down». Marie og Christer er midt i lanseringa av den kritikerroste plata A Murder of Crows, og nå tester de låtene som snart skal framføres live på «Spillerom». Christer lener seg nærmere mikrofonen, svøper seg om Maries stemme: «Stay home - be gone / It's all right - it's all wrong / It's all right my love, it's all gone».
Når han seinere blir spurt av programleder Siv Wammer om han kan si noe om sin kollega, svarer han: «Den fineste stemmen jeg har hørt», og «hun har ikke så mange regler.»
Teksten fortsetter under videoen, Let's Let Go.
https://www.youtube.com/watch?v=hsKwsxSKBVs
Kjører på, uten strategi
Marie har aldri følt seg bekvem i noen fastlagt kategori. De fem soloplatene og de mange samarbeidsprosjektene er fellende bevis på det.
- Musikalsk kan jeg ikke si at «dette er meg», og så faller låtene mine naturlig på plass inni der. Jeg har alltid latt meg inspirere av utfordringer og lar det gire meg opp, kjører på uten å tenke strategisk, sier hun.
Vi har forflytta oss til Kulturhuset i sentrum av Oslo. Marie er en av dem som bruker huset som arbeidsplass, i mangel av et hjem,
