Jeg frykter at også innsendelsesavgiftene går i været hvis abonnementsinntekter forbys. Kjell-Erik Lommerud Professor, Universitetet i Bergen
Nybø/Røttingen uttaler seg som om kvalitetssikring i forskning dreier seg om et enkelt ja/nei spørsmål - holder denne forskningen standarden? Det er jo bra at røvertidsskrifter avsløres og at forskning som ikke i det hele tatt holder normal standard lukes ut. Men kvalitetssikringssystemet i de aller fleste fag baserer seg på et hierarki av tidsskrifter. Jo lenger opp du kommer, jo tøffere blir kvalitetskravene - ikke bare på at ting er gjort riktig og etisk, men at ting er interessant og motivert og belyst fra alle mulige og umulige vinkler.
Forskning kvalitetsvurderes i mange sammenhenger, forskningsbevilgninger skal deles ut, ansettelser skal foretas, folk skal rykke opp til professor, institutter og fagfelt skal evalueres. Man slipper jo ikke unna å lese selve forskningen, men i praksis vil mye stoppe opp hvis en ikke kan clene seg på at materialet alt har vært igjennom kvalitetssikring av internasjonale toppfolk i tøffe revisjoner og refusjoner i tidsskriftsverdenen.
Plan S påbyr Open Access publisering, men det er det samme som å forby publisering i de aller beste tidsskriftene, som Science, Nature, Lancet, Quarterly Journal of Economics og American Sociological Review. De fleste forskere publiserer aldri sånne steder, men nesten alle gode tidsskrifter under dette nivået vil også være forbudt. I veldig mange fag vil Open Access påbudet for eksempel være et forbud mot å publisere på det som i tellekantsystemet heter nivå 2, det vil se 20 % beste tidsskriftene. Nybø/Røttingen sier det vil dukke opp Open Access tidsskrifter som passer i alle felt, men da er man tilbake til idéen om at bare man p
