Fagpressenytt

Innenfor de store glassvinduene høres daglig leder Ruth Elisabeth Engøys klare sangstemme idet hun og de besøkende tolker Erik Byes «Blå salme», mens musiker og miljøkoordinator Jakob Lund Paulsen akkompagnerer på piano. De som har kommet for å være med på «Salme- skatten», bærer mest av alt preg av å dele en dyp glede ved å møtes og synge sammen. Bak det andre store glassvinduet sitter en mann og leser avisen, og på det varmrosa kjøkkenet står dagens lunsj; kokossuppe med kylling og stein- alderbrød. Dette er ikke et dagsenter for personer med demens. Dette er et åpent hus for alle hvor målet er å støtte, tilrettelegge og bevare verdig- heten for de som har fått en diagnose som kan snu opp ned på livet en kjenner. På en mildt sagt utradisjonell måte. I-nLgiveent låepveesnibkkaer igeinvehre leselltejernmestoet, tdaekt elerves som en del av et samfunn! Rådgiver ved Meieri- gården, Harald Sveum, også kalt «Hjernen bak opplegget», er engasjert. Han har måttet kjempe litt for å få gjennomslag for tilbudet som er utviklet de siste årene på Lillehammer. Desto viktigere mener han budskapet er. - En stor andel av de som kommer hit, har ingen kognitiv svikt, og vårt mål er å viske ut skillet mellom giver og mottaker i behandlings- sammenheng. I tradisjonell forstand er jeg som sykepleier en giver, og den syke mottakeren. Men her hos oss er det ingen åpenbar giver eller mottaker. MPeør Rteaspmuunsksetnfhoarr taaltlteturen for å være med på dagens aktivitet «Salmeskatt». Han har satt seg ned og lytter nøye til det Harald forteller. - Per, for eksempel, er så langt unna kognitiv svikt som en kan komme, og det er alltid inter- essant å snakke med ham når han tar turen inn- om. Samtidig har en som har kommet langt ut i et sykdomsforløp også alltid noe å fortelle. Disse møtene er viktige, og Meierigården skal være et slikt møtepunkt for alle, slik at vi visker ut det tradisjonelle skillet. På den måten vil terskelen for å komme hit også når du begynner å få kognitive utfordringer, bli lave