Fagpressenytt

Kvinnedagen 8. mars fikk mange til å sette søkelys på den manglende kjønnsbalansen i akademiske toppstillinger, blant dem også forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim som ikke er fornøyd med økningen i andelen av kvinnelige førsteamanuenser og professorer på 1,2 prosentpoeng per år. På mitt eget fakultet ved Universitetet i Bergen, organiserte prosjektet «GenderAct» en rektordebatt om kjønnsbalanse og likestilling i forbindelse med det kommende rektorvalget. «GenderAct» er et nytt prosjekt ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet som har som mål å «bidra til å skape en langsiktig kulturendring for økt likestilling og kjønnsbalanse ved MN-UiB». Prosjektet har valgt å sette stort fokus på filmen Picture a Scientist, selv om parallellene fra USA, for det meste på nittitallet, og situasjonen i Norge nå, er uklare. Jeg likte godt den delen av filmen som beskriver det grundige arbeidet som Nancy Hopkins gjorde på 90-tallet med sine målinger og harde data som viste hvordan kvinnene ble diskriminert på MIT. Likestilling er tema som vekker store følelser og vi alle har våre egne erfaringer som farger våre synspunkter, men data, derimot, snakker sin klare tale.

Femten prosent av professorene på MatNat er kvinner, men det er stor variasjon mellom instituttene - fra 5% og 6% på Institutt for informatikk og Geofysisk institutt til 26% på Institutt for biovitenskap. Figur 1 viser at professorsammensetningen endrer seg relativt lite over tid, mens kvinneandelen endrer seg mer fra ph.d. til førsteamanuensis.

Den langsomme økningen av kvinneandelen skyldes ikke bare lav rekruttering av kvinner, men det skyldes også treghet i demografi. Hvis professorstaben i utgangspunktet stort sett består av menn, tar det lang tid før de pensjonerer seg slik at kvinneandelen øker. For å illustrere det har jeg gjort en enkel demografisk simulering. Modellen har få, enkle antagelser: 1) ansatte (førsteamanuensis og professor slått sammen) blir rekruttert når de er 40 år; 2) I startåret 2021 er andelen kvinnelige ansatte i alder 40 år 20%, og denne andelen minker lineært til 10% i alder 70; 3) Alle jobber til de blir 70 år; 4) Antall stillinger holder seg stabilt (for en mer sofistikert simulering se Næss, Gunnes & Wendt 2018: Likestilling blant professorene). I Figur 2 viser jeg to simulerte scenarier for å illustrere poenget.

Det første scenariet er ganske realistisk på MatNat: vi tilsetter 50% kvinner og menn som gir kvinner og menn like muligheter til å bli ansatt (MatNats Handlingsplan for bedret kjønnsbalanse sikter mot 40% og 50% kvinner blant respektivt nyansatte førsteamanuenser og professorer). Men på grunn av demografien - husk at vi begynner med stab bestående