AddToAny

Ledigheten fortsetter å synke, også for de eldste

Ledigheten fortsetter å synke, også for de eldste
I august i år var 14.600 personer over 50 år registrert som helt arbeidsledige hos Nav. 5.200 av dem er 60 år eller eldre. Seniorrådgiver Johannes Sørbø i Kunnskapsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet (Foto Tora Herud).
67.100 personer i Norge var helt ledige i august. Det utgjør 2,4 prosent av arbeidsstyrken, mot 2,7 prosent i fjor. I tillegg kommer 12.400 personer som er på arbeidsmarkedstiltak. Det er 6.800 færre ledige siden i fjor, noe som er en nedgang på 9 prosent. I Rogaland har nedgangen i antall arbeidsledige vært på 27 prosent, ifølge seniorrådgiver Johannes Sørbø i Kunnskapsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tallene viser dem som er registrert hos Nav og sender meldekort.

SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) viste i juni en ledighet på 3,9 prosent og fanger ifølge Sørbø opp en del flere unge uten rett til dagpenger, som for eksempel skoleelever og studenter som søker deltidsjobb.

- De over 50 år har lavest ledighet

- 1,7 prosent av alle yrkesaktive over 50 år og 1,8 prosent av alle yrkesaktive over 60 år er registrert arbeidsledige. Av de ledige over 50 år er det flest menn, 9.000 personer. Mye avhenger av hvor folk jobber, og flere menn enn kvinner jobber i privat sektor. Flere kvinner enn menn jobber i offentlig sektor, der de ikke så lett blir ledige. Det er generelt høyest ledighet blant menn og slik at flere kvinner enn menn blir uføretrygdet, sier han.

Ledigheten har gått mest ned i Agder, i vestlandsfylkene, Trøndelag og deler av Nord-Norge. - Det er små endringer på Østlandet, der det er en stabil og fin situasjon. Oljebransjen går bedre. Det lyses ut flere stillinger og det påvirker særlig Vestlandet. I tillegg er kronekursen fortsatt svak og rentene er lave. Vi må tilbake til før finanskrisen i 2007-2008 for å finne lavere ledighet enn nå.

Ledigheten ned i alle aldersgrupper

- Ledigheten har gått mest ned, med 12 prosent, i aldersgruppene 25-29 år og 40-49 år, i aldersgruppen 50-59 år har den gått ned med 10 prosent og blant over 60 år med 7 prosent, sier Johannes Sørbø.

63 prosent av dem som sluttet å være arbeidsledige i første kvartal 2017 var i jobb 6 måneder senere. Dette gjelder også for dem som var i alderen 50-59 år. I tillegg var det 6 prosent som kombinerte inntekt fra jobb med en ytelse, som for eksempel dagpenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller alderspensjon. - Blant personer som var i 60-årene da de var ledige, er dette annerledes. I denne gruppen var det kun 34 prosent som kun var i jobb, men i tillegg var det hele 24 prosent som kombinerte jobb med en ytelse fra NAV etter at de hadde vært ledige. Dette er nok i stor grad personer som har begynt å ta ut alderspensjon i tillegg til å jobbe. Vi vet ikke noe om stillingsstørrelse, så dette kan både være personer som kombinerer pensjon med heltidsjobb eller personer som jobber deltid og mottar en ytelse fra NAV i tillegg. I tillegg er 15 prosent av de tidligere arbeidsledige i denne aldersgruppen blitt pensjonister uten å jobbe, fortsetter han.

Større mangel enn i fjor

Sørbø har ikke tilgjengelige tall for hvor lang tid det i gjennomsnitt tar for en arbeidsledig å finne ny jobb. - I august hadde halvparten av de ledige over 60 år vært ledige i mer enn et år. I aldersgruppen 50-59 år var det 39 prosent som hadde vært ledige i mer enn et år. Blant dem under 50 er 26 prosent ledige i mer enn år før de finner ny jobb. Vi ser altså at de over 50 år blir værende ledige i lengre tid enn yngre når de først blir arbeidsledige.

Noen yrker har en jevn strøm av ledige stillinger, slik som sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er mangel på folk i IT-yrker, fagarbeidere som tømrere, sveisere og kokker, og ingeniører til bygg og anlegg. - Jeg vil tro at behovet for ingeniører vil øke igjen nå som oljeinvesteringene er på vei opp igjen, det er optimisme blant norske bedrifter og arbeidsledigheten har falt en del. Det er også større mangel på arbeidskraft i år enn i fjor. Vi ser ellers at ledigheten er betydelig høyere blant dem uten fagbrev eller høyere utdanning. Mens blant dem med høyere utdanning er det nok størst konkurranse om jobbene for samfunnsvitere og humanister, sier han.

Gå til mediet

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt