Alle klimamål vi har, måles i det som kalles CO2-ekvivalenter og baserer seg på å regne om alle klimagasser til hva de tilsvarer i karbondioksid. For metan, jordbrukets absolutt største klimagass, må du gange med 25 for å finne ut hva den tilsvarer i CO2.
Men dette baserer seg på en helt utilstrekkelig metodikk, som ikke på noe vis fanger opp hvordan gasser faktisk oppfører seg i atmosfæren. På tross av dette har CO2-ekvivalenter basert på en regnemetode som kalles GWP100, blitt selve fundamentet for hele ideen om at vi må kutte i forbruket av biff, for å nå målet om 2,0 eller 1,5 graders oppvarming om 80 år.
Men før vi vikler oss for langt inn i regnemetoder, rare forkortelser og klimalovgiving, kommer et praktisk eksempel på hvordan metan faktisk oppfører seg som klimagass.
INGEN ENDRING, INGEN ØKT OPPVARMINGLa oss si at 20 gårder i ei grend til sammen har 1?000 kyr, og at antallet kyr har vært stabilt de siste 30 årene. Hver dag spiser disse kyrne gras og kraftfôr, og raper ut metan, som blander seg med atmosfæren. Men denne metanen oksiderer også hele tida og brytes ned, noe som gjør at metan har en gjennomsnittlig levetid i atmosfæren på rundt ti år.
Til sammen produserer de 1 000 kyrne i grenda rundt 100 tonn metan i året (0,1 tonn per ku per år). Siden denne metanen kun erstatter metan produsert av kyr tidligere år, fører det ikke til en endring av mengden metan i atmosfæren. Ingen endring i atmosfærens innhold av klimagass = ingen ytterligere oppvarming.
Om vi legger til ei ku, vil det øke mengden atmosfærisk metan med ett tonn (på grunn av at gjennomsnittlig levetid for metan er ti år). Det samme vil skje om vi reduserer antall kyr (som følge av lik kvote, men høyere avdrått eksempelvis), da vil mengden atmosfærisk metan reduseres med ett tonn.
CO2 AKKUMULERESSå kan vi anta at byen rett ved får strøm fra et lite gasskraftverk som produserer 20 000 MWh per år, som er nok til rundt 1 000 eneboliger. Det gir et CO2-utslipp på 10 000 tonn per år (0,5 tonn CO2/MWh).
Dette kraftverket og disse kyrne har da en lik klimapåvirkning fra sine respektive klimagassutslipp, så lenge begge gasser befinner seg i atmosfæren (metan er 100 ganger kraftigere klimagass enn CO2 når det er i atmosfæren). Betyr det så at kyrne er like ille som kraftverket? Niks. Ikke i nærheten.
Så lenge antall kyr ikke øker, er mengden metan de slipper ut, helt i balanse med mengden metan som brytes ned i atmosfæren. Det samme skjer ikke med CO2-utslippene fra kraftverket.
Om lag halvparten av CO2-en fra kraftverket vil på ett eller annet tidspunkt bli tatt opp i havet og på landjorda. Resten vil fortsette å være i
