Magma
06.08.2025
Formålet med denne studien er å forstå hva som skjer i styrene i de om lag 8 000 virksomhetene som er berørt av de nye kravene om kjønnsbalanse i styrer som ble innført i 2024. To sentrale spørsmål er om styrerommene blir mer heterogene, og om den erfaringsbaserte kompetansen øker eller svekkes.
... Vår analyse viser at antall styremedlemmer blir færre (som et middel for å tilpasse seg kravene), og at flere kvinner kommer inn i styrene og flere menn går ut. De nye styremedlemmene er noe yngre og har gjennomgående mindre erfaringsbasert kompetanse enn de som går ut. Mer konkret har færre hatt styreverv før, færre har erfaring som daglig leder, og færre har eierskap i virksomheten de skal styre. Innledning
Norge har en lang historie med bruk av kvotering i forskjellige typer styrer, både i offentlig og i privat sektor. Dette gjelder blant annet for allmennaksjeselskaper (ASA), statlige og interkommunale selskaper. Den kvoteringsreguleringen som har fått mest oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, er kvoteringsreguleringen for ASA-selskaper som ble vedtatt i 2003 og innført i 2006-2008 med et krav om minimum 40 prosent av hvert kjønn i styrene. Da loven ble innført, var det rundt 500 ASA-selskaper; nå er det rundt 200 selskaper. Ergo berører kvoteringsloven for ASA kun en liten og krympende gruppe selskaper.
Forskning viser at det ble endringer i styremedlemmenes erfaring i ASA-styrer rett etter innføringen av kvoteringsreguleringen. Dette gjaldt blant annet alder, styreerfaring, nasjonalitet og utdannings- og industribakgrunn (Heidenreich & Storvik, 2010; Seierstad & Opsahl, 2011; Goldeng, Rigolini & Gabaldon, 2019). Forskning viser også at 20 år etter innføringen av kvoteringsreguleringen for ASA-styrer har det vært en veldig begrenset dominoeffekt. Det vil si at man ikke har observert store endringer i andel kvinner i styrer som ikke er berørt av kvoteringsreguleringer (Bertrand, Black, Jensen & Lleras-Muney, 2019; Seierstad, Healy, Sønju Le Bruyn Goldeng, & Fjellvær, 2021). Kvinneandelen i styrene i norske aksjeselskaper (AS) har vært på rundt 20 prosent de siste fem årene (Goldeng & Seierstad, 2020).
Representasjon av kvinner i toppledelse og styrer har kommet mer i fokus, og debatten om å utvide kvoteringsreguleringen til å omfatte en bredere gruppe virksomheter har fått økt politisk oppmerksomhet. Samtidig viser studier at holdningen til bruk av kvotering som virkemiddel for å øke andelen kvinner i styrer er blitt mer positiv blant toppledere i Norge, spesielt i næringslivet (Teigen, Karlsen & Skjeie, 2019), noe som kan indikere vilje til endring.
I 2023 vedtok Stortinget å utvide bruk av kvotering for å øke andelen kvinner i styrer ved å innføre kvoteringsreguleringer for virksomhetstypene aksjeselskap, borettslag, ansvarlig selskap, samvirker og kommandittselskap over en viss størrelse. Loven blir innført stegvis i perioden 2024-2028 og vil omfatte om lag 20 000 selskaper (Næringsog fiskeridepartementet, 2023). Fra 31. desember 2024 trådte første fase i kraft. Reglene omfatter i første omgang alle virksomheter med mer enn 100 millioner kroner i omsetning. Det antas at om lag 8 300 virksomheter er omfattet i denne fasen. Reglene går i korthet ut på at alle virksomheter som er omfattet av endringen, skal ha minst 40 prosent styremedlemmer av begge kjønn - dog er det spesifikke reguleringer for styrer med tre til åtte medlemmer.1 Har virksomheten kun to styremedlemmer, kan begge være av samme kjønn. Det er også viktig å bemerke at ansattrepresentanter og varamedlemmer ikke teller med i beregningen av kjønnsbalanse blant de ordinære styremedlemmene.2 Det antas at de nye reglene om kjønnsbalanse i styrer vil medføre relativt store endringer i sammensetningen av styremedlemmer. Regjeringen estimerer at man i løpet av implementeringsperioden vil trenge ca. 13 000 nye styremedlemmer, de fleste av disse kvinner (Nærings- og fiskeridepartementet, 2023).
Formålet med denne studien er å forstå hva som skjer i styrene i virksomheter som blir berørt av kvoteringsreguleringen. To sentrale spørsmål er om styrerommene blir mer heterogene, og om den erfaringsbaserte kompetansen øker eller svekkes.
Med utgangspunkt i registerdata fra alle virksomheter i Norge vil vi undersøke endringer i styresammensetningen ved å fokusere på både de nye styremedlemmene som kommer inn i disse styrene, og de som forsvinner ut. Vi vil også kartlegge hva slags bakgrunn de nye styremedlemmene har, og dermed kommentere på hva slags kompetanse de bringer inn i styrerommene, og om det er noe vi eventuelt har mistet fra gruppen som går ut. Her vil vi fokusere på faktorer som tidligere erfaring som styremedlem, om man har strategisk eierskap i virksomheten man går inn i, og hvor mange som har erfaring som daglig leder i andre virksomheter. Tilsvarende analyseres personene som forsvinner ut av styrerommene i 2024, for å se om egenskaper og erfaringsbakgrunn er systematisk forskjellig fra dem som kommer inn. Endringer i alderssammensetningen i styrene vil også bli kartlagt.
Artikkelen starter med en gjennomgang av tidligere forskning på effekter av kvotering på styremedlemmer og styresammensetning før vi presenterer metode og funn. Avslutningsvis vil vi diskutere hovedfunnene knyttet til sammensetning av styremedlemmer samt presentere implikasjoner for myndigheter og videre forskning.
Tidligere studier
Tidligere studier av innføringen av kvoteringsreguleringer for privat sektor i Norge og andre land har pekt på både kortsiktige og mer varige endringer i styrer generelt og blant styremedlemmer.
Flere studier har sett på karakteristikker og erfaringer blant styremedlemmer etter innføring av kvoteringsregulering. En undersøkelse av Heidenreich og Storvik (2010) fant at når man sammenlignet kvinnelige og mannlige styremedlemmer etter innføringen av kvoteringsreguleringen for ASA-selskaper, var de kvinnelige styremedlemmene yngre og hadde lengre utdanning enn de mannlige, men hadde mer begrenset erfaring fra styrer. Heidenreich og Storvik (2010) fant også at når man så på menn og kvinner med flere styreverv, hadde flere menn bakgrunn som investorer. Seierstad og Opsahls (2011) studie av nettverk blant styremedlemmer samt antall styremedlemskap for enkeltstyremedlemmer i ASA-er, fant at etter innføringen av kvoteringsreguleringen for ASA-styrer økte antall styreverv som ett (eller flere) styremedlemmer hadde, fra fire styreverv i 2005 til ni styreverv i 2007. Blant disse var det tydelig at de kvinnelige styremedlemmene hadde flest styreverv i perioden rundt og etter innføringen av kvoteringsreguleringen, også referert til som gullskjørt i media. En senere studie fant derimot at dette kun var et korttidsfenomen, og at maksimalt antall styreverv for enkeltstyremedlemmer sank, med små forskjeller mellom kvinner og menn (Seierstad et al., 2021a). Dette indikerer at styrene gjorde tilpasninger for å følge reglene, men at man over tid så en normalisering.
En kvalitativ studie av de kvinnelige styremedlemmene som hadde flest styreverv i årene etter at kvoter
Gå til medietNorge har en lang historie med bruk av kvotering i forskjellige typer styrer, både i offentlig og i privat sektor. Dette gjelder blant annet for allmennaksjeselskaper (ASA), statlige og interkommunale selskaper. Den kvoteringsreguleringen som har fått mest oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, er kvoteringsreguleringen for ASA-selskaper som ble vedtatt i 2003 og innført i 2006-2008 med et krav om minimum 40 prosent av hvert kjønn i styrene. Da loven ble innført, var det rundt 500 ASA-selskaper; nå er det rundt 200 selskaper. Ergo berører kvoteringsloven for ASA kun en liten og krympende gruppe selskaper.
Forskning viser at det ble endringer i styremedlemmenes erfaring i ASA-styrer rett etter innføringen av kvoteringsreguleringen. Dette gjaldt blant annet alder, styreerfaring, nasjonalitet og utdannings- og industribakgrunn (Heidenreich & Storvik, 2010; Seierstad & Opsahl, 2011; Goldeng, Rigolini & Gabaldon, 2019). Forskning viser også at 20 år etter innføringen av kvoteringsreguleringen for ASA-styrer har det vært en veldig begrenset dominoeffekt. Det vil si at man ikke har observert store endringer i andel kvinner i styrer som ikke er berørt av kvoteringsreguleringer (Bertrand, Black, Jensen & Lleras-Muney, 2019; Seierstad, Healy, Sønju Le Bruyn Goldeng, & Fjellvær, 2021). Kvinneandelen i styrene i norske aksjeselskaper (AS) har vært på rundt 20 prosent de siste fem årene (Goldeng & Seierstad, 2020).
Representasjon av kvinner i toppledelse og styrer har kommet mer i fokus, og debatten om å utvide kvoteringsreguleringen til å omfatte en bredere gruppe virksomheter har fått økt politisk oppmerksomhet. Samtidig viser studier at holdningen til bruk av kvotering som virkemiddel for å øke andelen kvinner i styrer er blitt mer positiv blant toppledere i Norge, spesielt i næringslivet (Teigen, Karlsen & Skjeie, 2019), noe som kan indikere vilje til endring.
I 2023 vedtok Stortinget å utvide bruk av kvotering for å øke andelen kvinner i styrer ved å innføre kvoteringsreguleringer for virksomhetstypene aksjeselskap, borettslag, ansvarlig selskap, samvirker og kommandittselskap over en viss størrelse. Loven blir innført stegvis i perioden 2024-2028 og vil omfatte om lag 20 000 selskaper (Næringsog fiskeridepartementet, 2023). Fra 31. desember 2024 trådte første fase i kraft. Reglene omfatter i første omgang alle virksomheter med mer enn 100 millioner kroner i omsetning. Det antas at om lag 8 300 virksomheter er omfattet i denne fasen. Reglene går i korthet ut på at alle virksomheter som er omfattet av endringen, skal ha minst 40 prosent styremedlemmer av begge kjønn - dog er det spesifikke reguleringer for styrer med tre til åtte medlemmer.1 Har virksomheten kun to styremedlemmer, kan begge være av samme kjønn. Det er også viktig å bemerke at ansattrepresentanter og varamedlemmer ikke teller med i beregningen av kjønnsbalanse blant de ordinære styremedlemmene.2 Det antas at de nye reglene om kjønnsbalanse i styrer vil medføre relativt store endringer i sammensetningen av styremedlemmer. Regjeringen estimerer at man i løpet av implementeringsperioden vil trenge ca. 13 000 nye styremedlemmer, de fleste av disse kvinner (Nærings- og fiskeridepartementet, 2023).
Formålet med denne studien er å forstå hva som skjer i styrene i virksomheter som blir berørt av kvoteringsreguleringen. To sentrale spørsmål er om styrerommene blir mer heterogene, og om den erfaringsbaserte kompetansen øker eller svekkes.
Med utgangspunkt i registerdata fra alle virksomheter i Norge vil vi undersøke endringer i styresammensetningen ved å fokusere på både de nye styremedlemmene som kommer inn i disse styrene, og de som forsvinner ut. Vi vil også kartlegge hva slags bakgrunn de nye styremedlemmene har, og dermed kommentere på hva slags kompetanse de bringer inn i styrerommene, og om det er noe vi eventuelt har mistet fra gruppen som går ut. Her vil vi fokusere på faktorer som tidligere erfaring som styremedlem, om man har strategisk eierskap i virksomheten man går inn i, og hvor mange som har erfaring som daglig leder i andre virksomheter. Tilsvarende analyseres personene som forsvinner ut av styrerommene i 2024, for å se om egenskaper og erfaringsbakgrunn er systematisk forskjellig fra dem som kommer inn. Endringer i alderssammensetningen i styrene vil også bli kartlagt.
Artikkelen starter med en gjennomgang av tidligere forskning på effekter av kvotering på styremedlemmer og styresammensetning før vi presenterer metode og funn. Avslutningsvis vil vi diskutere hovedfunnene knyttet til sammensetning av styremedlemmer samt presentere implikasjoner for myndigheter og videre forskning.
Tidligere studier
Tidligere studier av innføringen av kvoteringsreguleringer for privat sektor i Norge og andre land har pekt på både kortsiktige og mer varige endringer i styrer generelt og blant styremedlemmer.
Flere studier har sett på karakteristikker og erfaringer blant styremedlemmer etter innføring av kvoteringsregulering. En undersøkelse av Heidenreich og Storvik (2010) fant at når man sammenlignet kvinnelige og mannlige styremedlemmer etter innføringen av kvoteringsreguleringen for ASA-selskaper, var de kvinnelige styremedlemmene yngre og hadde lengre utdanning enn de mannlige, men hadde mer begrenset erfaring fra styrer. Heidenreich og Storvik (2010) fant også at når man så på menn og kvinner med flere styreverv, hadde flere menn bakgrunn som investorer. Seierstad og Opsahls (2011) studie av nettverk blant styremedlemmer samt antall styremedlemskap for enkeltstyremedlemmer i ASA-er, fant at etter innføringen av kvoteringsreguleringen for ASA-styrer økte antall styreverv som ett (eller flere) styremedlemmer hadde, fra fire styreverv i 2005 til ni styreverv i 2007. Blant disse var det tydelig at de kvinnelige styremedlemmene hadde flest styreverv i perioden rundt og etter innføringen av kvoteringsreguleringen, også referert til som gullskjørt i media. En senere studie fant derimot at dette kun var et korttidsfenomen, og at maksimalt antall styreverv for enkeltstyremedlemmer sank, med små forskjeller mellom kvinner og menn (Seierstad et al., 2021a). Dette indikerer at styrene gjorde tilpasninger for å følge reglene, men at man over tid så en normalisering.
En kvalitativ studie av de kvinnelige styremedlemmene som hadde flest styreverv i årene etter at kvoter
