I etterkant har polititjenestemannen blitt tiltalt for grov kroppskrenkelse, mens en kollega er bøtelagt for å ha slettet et videoopptak av hendelsen fra mobilen til et vitne. Politifolkene på stedet har også blitt anmeldt for falsk forklaring.
Den tiltalte polititjenestemannen har på sin side anmeldt mannen han la i bakken for drapstrusler, og under rettssaken i Buskerud tingrett kom det fram at fornærmede også skal ha drapstruet en vekter i forkant av hendelsen.
I etterkant har medier, meningsbærere og en nær tverrpolitisk allianse av profilerte politikere fra Høyre, Ap, Frp, SV og MdG tatt til orde for at Kongsberg-hendelsen bør utløse en større debatt om å innføre kroppskamera i norsk politi. Opptak fra kroppskamera, mener de, ville bragt lys over hendelsen på et langt tidligere tidspunkt, og kunne blitt et sannhetsvitne for både rettssystemet og offentligheten.
Bare et utsnitt
Hvorvidt kroppskameraer på polititjenestemennene på Kongsberg ville utgjort en forskjell, er imidlertid et større spørsmål å besvare. For kroppskameraer er ikke den enkle løsningen mange mener den er, ifølge forskere.
- Et kroppskamera ville kunne dokumentere hendelsen, men det er ikke sikkert at det ville gitt noe entydig svar. Kameraet vil kun gi et utsnitt av virkeligheten. Man vil ikke nødverndigvis se hvor politiblikket var rettet, og det er ikke sikkert man ville hørt alt som ble sagt, forteller Joshua Phelps.
Han er forsker ved Politihøgskolen (PHS) og Oslo Nye Høgskole. Sammen med politioverbetjent Trond Kyrre Simensen ved PHS, har Phelps studert nytten og begrensningene av kroppskamera i politiet.
- Vi så først på dette med dokumentasjon, og hvordan kameraet under oppdrag kan dokumentere både for deg selv og omverdenen hva som egentlig skjedde. Så viser det seg at det ikke er så enkelt. Det er begrensninger knyttet til teknologien, knyttet til hvilket utsnitt du får, om lyden fungerer, og også om når kameraet slås på. Forskning fra USA viser at kameraet i mange tilfeller blir slått på når motparten gjør utfall. Da ser du ikke foranledningen til hendelsen, forklarer Simensen.
Phelps og Simensens studie ble publisert i boken «Det digitale er et hurtigtog» i 2019, en bok som handler om politiets bruk av ny teknologi.
- Vår hovedkonklusjon er at ma
