Bok og bibliotek
16.03.2017
Realfagsbiblioteket på UiO var stedet der kunnskapsminister Røe Isaksen lanserte den nye stortingsmeldinga om utdanningskvalitet i høyere utdanning. Vi bibliotekfolk vet at bibliotek kan brukes til atskillig mer enn som dekor for pressekonferanser og TV-innslag.
I et innspill til meldinga før den ble skrevet, pekte jeg på at når det kommer en ny stortingsmelding om høyere utdanning, hiver bibliotekarene seg over den for å lese hva som står om oss. De siste 20-30 åra har det stort sett vært en rekke honnørord slik som at «biblioteket er universitetenes hjerte» osv. Det spesielle med denne meldingen er at den ikke engang inneholdt noe slikt tomprat. Den inneholdt nemlig ikke et eneste ord om bibliotek.
Når dette blei påpekt sa kunnskapsministeren i et intervju med Klassekampen 22. 2. at «det at det ikke står noe om bibliotekene i stortingsmeldingen, var en god og betimelig påpeking. Det ser jeg. Vi burde ha nevnt bibliotekene, fagbibliotekene og universitetsbibliotekene». Spørsmålet er hva som nå skjer videre. Vil politikerne i utdanningskomiteen rette opp dette? Det får vi vite i løpet av våren. Mitt inntrykk etter å ha deltatt på høring om meldinga i Utdanningskomiteen 15. mars, er at komiteen vil si noe om bibliotekets betydning i utdanningskvalitet. Også Forskerforbundet påpekte at kvalitet i utdanningen også henger sammen med gode bibliotekressurser. Fra venstresida i komiteen var man svært oppmerksom på kritikken fra bibliotekhold, og fra høyresida var man opptatt av å si at «det ikke var vondt ment». Komiteen avgir sin uttalelse 30. mai.
Det er ikke stor uenighet om retningen som stortingsmeldinga peker ut. Innvendingene går på at planen ikke er nok konkret, ikke nok forpliktende. Men slik er de fleste stortingsmeldinger, de er ikke budsjettdokumenter. Innen høyere utdanning er det i tillegg tradisjon for stor autonomi til institusjonene. Departementet setter noen mål, men sier lite om finansiering av dem. De vil heller ikke detaljstyre institusjonene i hvordan målene skal oppnås. At regjeringa ikke nevner bibliotek i stortingsmeldinga, kan derfor oppfattes som om bibliotekpolitikk overlates til den enkelte institusjon.
Gå til medietNår dette blei påpekt sa kunnskapsministeren i et intervju med Klassekampen 22. 2. at «det at det ikke står noe om bibliotekene i stortingsmeldingen, var en god og betimelig påpeking. Det ser jeg. Vi burde ha nevnt bibliotekene, fagbibliotekene og universitetsbibliotekene». Spørsmålet er hva som nå skjer videre. Vil politikerne i utdanningskomiteen rette opp dette? Det får vi vite i løpet av våren. Mitt inntrykk etter å ha deltatt på høring om meldinga i Utdanningskomiteen 15. mars, er at komiteen vil si noe om bibliotekets betydning i utdanningskvalitet. Også Forskerforbundet påpekte at kvalitet i utdanningen også henger sammen med gode bibliotekressurser. Fra venstresida i komiteen var man svært oppmerksom på kritikken fra bibliotekhold, og fra høyresida var man opptatt av å si at «det ikke var vondt ment». Komiteen avgir sin uttalelse 30. mai.
Det er ikke stor uenighet om retningen som stortingsmeldinga peker ut. Innvendingene går på at planen ikke er nok konkret, ikke nok forpliktende. Men slik er de fleste stortingsmeldinger, de er ikke budsjettdokumenter. Innen høyere utdanning er det i tillegg tradisjon for stor autonomi til institusjonene. Departementet setter noen mål, men sier lite om finansiering av dem. De vil heller ikke detaljstyre institusjonene i hvordan målene skal oppnås. At regjeringa ikke nevner bibliotek i stortingsmeldinga, kan derfor oppfattes som om bibliotekpolitikk overlates til den enkelte institusjon.
