Volden kan i seg selv skade politiets tillit i befolkningen. At polititjenestepersonene gjør ting som kan antyde at de forsøker å dekke over egne handlinger, er kanskje enda mer graverende. Hendelsen har ført til en debatt om norsk politi bør ha kroppskamera for å forebygge at dette kan skje igjen, og det er tverrpolitisk vilje på Stortinget til å diskutere dette.
Men hva sier forskningen egentlig om kroppskameraer? I forbindelse med praktisk politiarbeid har kroppskameraet, i hovedsak, to tiltenkte hensikter:
Det skal virke konfliktdempende. Hypotesene er at når kameraet er tilstede, (a) reduseres sannsynligheten for at politiet blir truet eller angrepet av borgere, og (b) reduseres sannsynligheten for at politiet bruker fysisk makt som løsning.
Det skal redusere klagesaker mot politiet. Hypotesene er at når kameraet er tilstede, (a) øker politiets troverdighet og legitimitet, og dermed reduseres sannsynligheten for at borgere føler seg uriktig behandlet, og/eller (b) reduseres sannsynligheten for at borgere leverer åpenbart falske eller uriktige klagesaker mot politiet, fordi de vet at kameraet har
