Camelia Dewan er ansatt som postdoktor ved sosialantropoligisk institutt ved Universitetet i Oslo, men bor i Stockholm.
- Jeg har jobbet mye med forskning og bistand i Sør-Asia, og er opptatt av kunnskapsproduksjon, politiske prosesser og hvilke narrativer som er ledende, sier hun i et intervju med Khrono.
Hun har bodd i Storbritannia i ti år og har grader fra både University of Edinburgh, London School of Economics og University of London.
Hun forteller at hun tidlig begynte å stusse over den manglende offentlige debatten om koronastrategien i Sverige. Opplevelsene det siste året, med å være en outsider, som ytrer upopulære meninger, har endret hennes syn på både Sverige og hvor høyt under taket det egentlig er.
En ny variant av «åsiktskorridoren»?
«Åsiktskorridoren» er en metafor for grensene for hvilke meninger som anses som akseptable å fremme i offentlig debatt. Begrepet viser til hva som regnes som allment aksepterte meninger, og hvilke ytringer som fører til at en risikerer å fordømmes og støtes ut av «det gode selskap».
- Jeg stemmer på venstresiden, er feminist og antirasist. Den gjeldende åsiktskorridoren har sånn sett alltid passet meg. Men jeg er også et tenkende menneske, og leser kritisk, sier Dewan og fortsetter:
- Når det gjelder covid burde åsiktskorridoren vært å erkjenne at covid er noe annet enn influensa og gå bort fra ideen om en flat kurve. Man har funnet ut at viruset kan smitte uten symptomer, at noen må leve med langsiktige symptomer og at man kan få reinfeksjoner og dermed er flokkimmunitet via infeksjon ikke mulig. Isteden peker man på dem som er kritiske til myndighetenes somling med å gjøre som våre naboland, som landsforrædere og imot demokratiet, sier hun.
Jeg driver også til en viss grad med selvsensur.
Camelia Dewan, postdoktor UiO, bosatt i Sverige
Dewan sier at situasjonen har åpnet øynene hennes.
- Man pleier jo �
