Begge handler om plagiat. I begge tilfeller konkluderer UiO med plagiat, men ikke vitenskapelig uredelighet.
Plagiatsak I
Profilert forsker og forskningsleder, Nina Witoszek, ble i år innklaget av en tidligere UiO-student for plagiat i en artikkel. Hele avsnitt var klart hentet fra en artikkel i The New York Review of Books om samme tema som Witoszek hadde skrevet. Forskning.no ogUniforum har skrevet utførlig om denne saken.
Kort fortalt var saksbehandlingen som følger:
Witoszeks arbeidsplass, Senter for utvikling og miljø, utarbeidet selv en rapport som klart konkluderte med at den oversatte tekstlikheten fra engelsk til norsk var for tett til at dette kunne vurderes som noe annet enn plagiat. UiOs formelle organ for gransking av redelighetssaker, er Forskningsetisk utvalg. Med en noe overraskende tvist, konkluderer også Forskningsetisk utvalg med at, ja, det dreier seg dessverre om plagiat, men dette tilfellet er ikke å anse som vitenskapelig uredelighet.
Utvalget begrunner sin konklusjon
Utvalget viste til at avsnittene det gjelder er perifere avsnitt i artikkelen og ikke bærende for artikkelens hovedideer.
Witoszek kunne ha plukket opp den manglende kildehenvisningen, om hun hadde fått tilsendt siste versjon av manuskriptet før trykking. Det fikk hun ikke, viser det lokale redelighetsutvalget til.
Dette var dermed ikke vitenskapelig uredelighet, men det var kritikkverdig at Witoszek ikke hadde fulgt god henvisningsskikk, konkluderer ut
