Professoren ved Universitetet i Agder har reist på så mange måter. Fra Indonesia til Norge, fra varme til kulde, fra sorg til kjærlighet og fra studier til professorat.
I 2004 hadde ektemannen, som var byplanlegger og universitetslektor ved universitetet i Bandung, nettopp dødd, kun 38 år gammel. Jaziar Radianti skulle takle en ny tilværelse som alenemor for to små barn.
Deprimert av vinteren
Langt unna, i Norge, satt professor Jose Julio Gonzalez med penger til å finansiere to stipendiater ved daværende Høgskolen i Agder. Han ba kolleger i sitt internasjonale nettverk om tips på gode kandidater. En av dem han ble anbefalt, var en universitetslektor og forsker ved universitetet i Bandung, med ekspertise innenfor systemdynamikk: Jaziar Radianti.
Småbarnsmora tok det modige valget og slo til på tilbudet. Den lille familien reiste til Grimstad. Barna var to og åtte år. I de første seks månedene handlet det om å komme i orden. Hun var bekymret for barna, toåringen måtte få tilvenning i barnehagen, årstidene skiftet og hun måtte lære seg hvilke klær som trengtes når. Radianti snakket ikke norsk og måtte finne ut mye på egen hånd.
- Om vinteren ble jeg deprimert hver gang jeg gikk ut. Jeg var uten erfaring med vinter. Det første halvåret ville jeg bare dra hjem, men barna var lykkelige og brydde seg ikke om snøen. Det ga meg en styrke.
Tar henne for å være student
Mange vintre har passert siden familien etablerte seg i Grimstad.
