Det er i stedet vi mennesker som ligger tynt an. Det er vi som i raskt tempo forringer de livsvilkårene vi selv trenger for å leve et godt liv, hovedsakelig ved å forårsake en temperaturøkning på fire grader eller mer, dersom vi ikke iverksetter drastiske mottiltak.
For jordkloden spiller en slik temperaturøkning ingen rolle. Klodens klima og miljø har endret seg langt mer enn det i løpet av dens over fire milliarder år lange historie, så om mye fruktbart land nå blir til glohete ørkener, mens skogbranner og ekstremvær som orkaner, skybrudd, flom og tørke blir langt vanligere enn før - ja, så er det ett fett for vår kjære klode. For jordkloden verken tenker eller føler noe som helst, den er blott og bart en arena for blinde naturkrefter.
Offer for egen suksess
Vi lar oss også forlede av språket når vi hevder at vår levemåte, med altfor store klimagassutslipp og en drastisk reduksjon av ville dyrs habitater, er unaturlig. Da innbiller vi oss at mennesket ikke er en del av naturen, men har hevet seg over den gjennom vår moderne sivilisasjon. Men Homo sapiens er og blir en del av naturen, og er underlagt de samme naturens mekanismer som gjelder for alt levende, hvor siviliserte vi enn blir.
Det enhver art risikerer, som noe helt naturlig, er å bli et offer for sin egen suksess. Enhver art forsøker å utbre seg så mye den kan, og lykkes den i det, blir den på et tidspunkt så tallrik at det ikke lenger er mat eller rom nok til alle. Hvorpå mange individer sulter i hjel eller forkommer på annet vis. Naturen er ingen kjære mor, men nådeløs og brutal. Ergo er det helt naturlig at vi mennesker går mot et kraftig tilbakeslag, fordi vi har lykkes så utrolig godt med å øke vårt antall, og dermed har økt vårt økologiske fotavtrykk kolossalt. Dette er naturens business as usual.
Det som kan redde oss fra det store tilbakeslaget, er at vi, til forskjell fra alle andre arter, evner å kikke naturen i kortene. Ved å a
