Fagpressenytt

Undervisningsfabrikken og elfenbenstårnet er forskjellige og har hver sin rolle. De er delvis overlappende, men når det gjelder mekanismer for endring og utvikling er de i sin natur svært så forskjellige. Høgskulen på Vestlandet (HVL) skal nå velge en strategi og en utviklingsretning som både skal bringe oss sammen i fusjonsprosessen samtidig som vi skal forberede oss mot en framtid som universitet - på seksår?

I undervisningsfabrikken skal man primært produsere undervisning. Suksesskriterier er kvalitet og produktivitet. Kvalitet ved at produktet selv, studentene, opplever å få en relevant utdannelse og at kundene opplever å få nyttig arbeidskraft. Balansen mellom kvalitet og produktivitet vil være mye opp til ledelsen - det vil sihvordan man internt evner å disponere incentiver, hvordan man måler, belønner og straffer samt legger tilrette.

Det synes å være en tendens til at produktiviteten vinner fordi: Gjennomføringsgrader står sentralt. Standardisering, planer og systemer blir stadig litt viktigere år for år. Ledere får litt mer å si hvert budsjettår, flereansatte ledere og mer styre utenfra. Heltinne blir hunsom skaffer ekstra penger inn i systemet. Undervisningsfabrikkene er en forholdsvis ny oppfinnelse og er vokst fram sammen med masseutdanning, velferdssamfunnet ogdemokratiet.

Det moderne velferdssamfunnet er avhengig av kompetent arbeidskraft i stort volum og har samtidig råd til å la ungdom utdanne seg i 15 - 20 år. Der er vi vel i dag sånn omtrent. Studentene blir