Den norske tannlegeforenings Tidende
14.04.2016
En tidligere undersøkelse av kjemisk overflatedesinfeksjon ved Odontologisk universitetsklinikk i Bergen viste at det var flere punkter der de daglige desinfeksjonsrutinene ikke var gode nok. Det ble gjort en rekke tiltak i etterkant av undersøkelsen for å bedre på dette. Målet med denne nye undersøkelsen var å finne ut om tiltakene hadde gitt noen effekt og om overflaterenheten hadde kommet opp
...til et akseptabelt nivå. ATP-testing ble utført på de samme punktene som i den tidligere undersøkelsen. Resultatene viser at det er blitt en statistisk signifikant forbedring i forhold til den forrige undersøkelsen, men at det fortsatt er store individuelle forskjeller mellom operatørene. De anbefalte basale smittevernrutiner kan gi godt nok smittevern ved en tannklinikk, men konstant fokus, tid, opplæring og kontroller kreves for å oppnå dette. Våren 2014 ble det gjennomført en undersøkelse ved Odontologisk universitetsklinikk i Bergen for å måle effekten av klinikkens smitteverntiltak (1). ATP-metoden (ATP: adenosintrifosfat) ble benyttet for å måle tilstedeværelsen av mikroorganismer på desinfiserte flater i unitområder, fellesområder og inne på sterilenhetene. Metoden benyttes for undersøkelse av desinfeksjon i sykehusmiljøer, serveringssteder og ved matproduksjon (2 - 7). Resultatene fra undersøkelsen viste at det var en rekke områder der rutinene ikke var gode nok eller ikke godt nok utført.
I etterkant av undersøkelsen er det blitt gjennomført en rekke forbedringstiltak. Ansatte med ansvar for smittevernet ved hver avdeling har fått både generell og spesifikk informasjon om hvilke tiltak som var påkrevet. Ansvarlige har så videreformidlet dette til sine medarbeidere. Ansatte ble informert på felles obligatorisk HMS-dag og via e-post. Studentene har fått informasjon muntlig og via e-post. Enkelte studenter har i tillegg fått spesifikke opplysninger om sine egne resultater der disse var spesielt dårlige. Hovedhensikten med all informasjonen har vært å øke bevisstheten omkring rutinene samt å informere om hvorfor smittevern er essensielt for å hindre smitteoverføring ved tannbehandling. De tre odontologiske lærestedene i Norge har i felleskap nylig laget felles retningslinjer for basale smittevernrutiner for odontologiske undervisningsklinikker, som følges ved klinikken (8).
Etter forrige undersøkelse viste det seg at rutinene for overflatedesinfeksjon av hylsene til treveissprøyten ikke var i tråd med anbefaling fra produsent. Dette ble derfor endret til å benytte en smal plastpose utenpå hylsen inntil vi hadde skaffet nok hylser til å kunne fjerne dem for desinfisering og sterilisering mellom hver behandlingsseanse. En avdeling hadde imidlertid nok hylser til å kunne starte med sterilisering umiddelbart.
Målet med denne oppfølgingsundersøkelsen var å vurdere om tiltakene har gitt en bedring i overflaterenhet ved klinikken, samt å vurdere om klinikkens nye retningslinjer gir tilstrekkelig smittevern.
Materiale og metode I denne oppfølgingsundersøkelsen ble samme materiale og metode benyttet som i en foregående undersøkelse (ATP-måling)(1). De samme målepunktene som ved den forrige undersøkelsen ble brukt for sammenlikning. Umiddelbart før undersøkelsen fikk både ansatte og studenter varsel om dette via e-post.
Resultatene ble målt i RLE (uttrykk for lysintensitet) per målepunkt, og gjennomsnitt per unit, per avdeling eller per målepunkt ble beregnet. En statistisk programvare ble benyttet for analysene (IBM SPSS, Chicago, USA). Parvis t-test ble benyttet for sammenlikning med forrige undersøkelse, t-test analyse ble benyttet for å vurdere fo
Gå til medietI etterkant av undersøkelsen er det blitt gjennomført en rekke forbedringstiltak. Ansatte med ansvar for smittevernet ved hver avdeling har fått både generell og spesifikk informasjon om hvilke tiltak som var påkrevet. Ansvarlige har så videreformidlet dette til sine medarbeidere. Ansatte ble informert på felles obligatorisk HMS-dag og via e-post. Studentene har fått informasjon muntlig og via e-post. Enkelte studenter har i tillegg fått spesifikke opplysninger om sine egne resultater der disse var spesielt dårlige. Hovedhensikten med all informasjonen har vært å øke bevisstheten omkring rutinene samt å informere om hvorfor smittevern er essensielt for å hindre smitteoverføring ved tannbehandling. De tre odontologiske lærestedene i Norge har i felleskap nylig laget felles retningslinjer for basale smittevernrutiner for odontologiske undervisningsklinikker, som følges ved klinikken (8).
Etter forrige undersøkelse viste det seg at rutinene for overflatedesinfeksjon av hylsene til treveissprøyten ikke var i tråd med anbefaling fra produsent. Dette ble derfor endret til å benytte en smal plastpose utenpå hylsen inntil vi hadde skaffet nok hylser til å kunne fjerne dem for desinfisering og sterilisering mellom hver behandlingsseanse. En avdeling hadde imidlertid nok hylser til å kunne starte med sterilisering umiddelbart.
Målet med denne oppfølgingsundersøkelsen var å vurdere om tiltakene har gitt en bedring i overflaterenhet ved klinikken, samt å vurdere om klinikkens nye retningslinjer gir tilstrekkelig smittevern.
Materiale og metode I denne oppfølgingsundersøkelsen ble samme materiale og metode benyttet som i en foregående undersøkelse (ATP-måling)(1). De samme målepunktene som ved den forrige undersøkelsen ble brukt for sammenlikning. Umiddelbart før undersøkelsen fikk både ansatte og studenter varsel om dette via e-post.
Resultatene ble målt i RLE (uttrykk for lysintensitet) per målepunkt, og gjennomsnitt per unit, per avdeling eller per målepunkt ble beregnet. En statistisk programvare ble benyttet for analysene (IBM SPSS, Chicago, USA). Parvis t-test ble benyttet for sammenlikning med forrige undersøkelse, t-test analyse ble benyttet for å vurdere fo
