Magma
23.08.2016
Da Norge innførte en 40 prosent kjønnskvotering for norske ASA i 2005 - med virkning fra januar 2008 - ble det advart mot potensielt sterke negative virkninger på verdien av norske børsnoterte selskaper av et slikt dramatisk inngrep i aksjemarkedet.
Spesielt ble det advart mot at man erstattet høyt kvalifiserte mannlige styremedlemmer med kvinner stort sett uten erfaring fra styrejobber eller toppsjefstillinger. Advarselen bygger på en teoretisk antagelse om at et slikt tap av styrekvalifikasjoner vil lede til dårlige styrebeslutninger med påfølgende tap av markedsverdi.
Det er slett ingenting i veien med en slik teoretisk antagelse - men den må, som alle teorier, etterprøves gjennom statistiske tester før man kan vite om teorien holder vann. Uheldigvis gir ikke den generelle empiriske forskningen innenfor fagområdet selskapsstyring noen klare konkusjoner eller retningslinjer hva angår dette viktige spørsmålet. Den norske lovendringen var derfor ikke bare en internasjonalt sett juridisk nyskapning, men også et gedigent sosialt eksperiment med høyst usikkert utfall for selskapenes markedsverdier. Verden fulgte derfor dette eksperimentet med argusøyne.
I 2012 ble den første systematiske studien av lovens sannsynlige verdivirkning for børsnoterte ASA-selskaper publisert av Kenneth Ahern og Amy Dittmar i det kanskje mest prestisjefylte akademiske tidsskriftet innenfor samfunnsøkonomi. Artikkelen konkluderte med en reduksjon av børsverdier på opptil 20 prosent i ASA uten kvinnelige styremedlemmer. Reaksjonene kom umiddelbart, med store oppslag i Wall Street Journal og The Economist av typen «Norway, we told you so - but you didn't listen».
Vi, som erfarne forskere innenfor finansøkonomi, hadde i utgangspunktet vanskelig for å forstå at lovendringen kunne medføre en verdireduksjon av den størrelse som Ahern & Dittmar rapporterte. Innfor faget selskapsfinans er det velkjent at en verdinedgang på rundt 20 prosent stort sett er begrenset til selskaper som nærmer seg konkurs. A bytte ut to av fem mannlige styremedlemmer med kvinner kunne, etter vår profesjonelle vurdering, vanskelig forårsake et slikt enormt verdifall. Kunne resultatet blitt forårsaket av metodiske feil?
Gå til medietDet er slett ingenting i veien med en slik teoretisk antagelse - men den må, som alle teorier, etterprøves gjennom statistiske tester før man kan vite om teorien holder vann. Uheldigvis gir ikke den generelle empiriske forskningen innenfor fagområdet selskapsstyring noen klare konkusjoner eller retningslinjer hva angår dette viktige spørsmålet. Den norske lovendringen var derfor ikke bare en internasjonalt sett juridisk nyskapning, men også et gedigent sosialt eksperiment med høyst usikkert utfall for selskapenes markedsverdier. Verden fulgte derfor dette eksperimentet med argusøyne.
I 2012 ble den første systematiske studien av lovens sannsynlige verdivirkning for børsnoterte ASA-selskaper publisert av Kenneth Ahern og Amy Dittmar i det kanskje mest prestisjefylte akademiske tidsskriftet innenfor samfunnsøkonomi. Artikkelen konkluderte med en reduksjon av børsverdier på opptil 20 prosent i ASA uten kvinnelige styremedlemmer. Reaksjonene kom umiddelbart, med store oppslag i Wall Street Journal og The Economist av typen «Norway, we told you so - but you didn't listen».
Vi, som erfarne forskere innenfor finansøkonomi, hadde i utgangspunktet vanskelig for å forstå at lovendringen kunne medføre en verdireduksjon av den størrelse som Ahern & Dittmar rapporterte. Innfor faget selskapsfinans er det velkjent at en verdinedgang på rundt 20 prosent stort sett er begrenset til selskaper som nærmer seg konkurs. A bytte ut to av fem mannlige styremedlemmer med kvinner kunne, etter vår profesjonelle vurdering, vanskelig forårsake et slikt enormt verdifall. Kunne resultatet blitt forårsaket av metodiske feil?
