På den måten blir fastsetting av endelig karakter, hvis den skal utgjøre et veid gjennomsnitt av delkarakterer, et administrativt og matematisk spørsmål. Faglige vurderinger kommer i så fall inn bare ved vurderingen av enkeltelementer eller deloppgaver, samt ved hvordan de ulike elementene eller oppgavene skalvektes.
Så gikk det slag i slag. Da Einar Belsom skulle begrunne en karakter, oppdaget han at studenten hadde fåtten annen karakter enn han selv hadde satt. Han formidlet dette til studenten i begrunnelsen, og mente dessuten at saken burde ha offentlig interesse. Som følge av dette fikk han en tjenstlig tilrettevisning av ledelsen, og pålegg om å ikke kommunisere med studentene omsaken.
Så gikk det slag utover i 2013. Belsom kontaktet HiOAs varslingsnemd, både for å kommunisere at han mente høgskolen fastsatte karakterer på feilaktig grunnlag, og fordi han ble nektet å kommunisere til studentene at han mente systemet kunne gi feilkarakterer.
Varslingsnemnda ga langt på veistøtte til Belsom. Det fikk imidlertid ingen konsekvenser for bruken av FS til å beregne karakterer. Høgskolenkontaktet departementet for en avklaring, og fikket svarsom var temmelig ullent, men som ble tolket som støtte til å videreføre den etablerte praksisen.Belsom selv mente høgskolen ikke hadde bedt om svar på det som etter hans syn var det sentrale spørsmålet, nemlig at systemet åpner for at en svakere prestasjon kan få bedre karakter enn enbedre.
Hvorfor kommer jeg trekkende med denne fire år gamle saken nå? Fordi Belsom nylig skrev et nytt debattinnlegg i høgskolens nettavis Khrono, der han gjennom eksempler forsøker å vise hvor urettferdige utslag FS -systemet kan gi. Belsom bruker sterke retoriske virkemidler og burde nok moderert enkelt
