Svaret er i prinsippet ja. Det har med regnskapssystemet å gjøre som er blitt markedsrettet hvor tilbud og etterspørsel på studenter og eksterne forskningsoppdrag avgjør. Mål- og resultatstyring i akademia er hele tiden oppe i den norske politiske debatten.
Hva skjer i mellomtiden med ansatte, studenttilgang og forskningsoppdrag? Noralv Veggeland Professor, Høgskolen i Innlandet
Kritikken går på tre forhold:
Det skapes et unødvendig og kostbart byråkrati som følge av at resultater skal, på grunnlag av kvantifiserbare indikatorer, måles, registreres, kodes, rapporteres, evalueres, kontrolleres, og de framkomne resultatene skal sammenlignes institusjoner i mellom - og tilbakemeldinger skal gis.
Kvalitet på undervisning og forskning kan ikke full ut måles gjennom kvantifiserbare indikatorer.
Systemet blir uoversiktlig med uklare oppfatninger om fag, avdelinger og lønnsomhet. Humaniora har vært skadelidende over lang tid begrunnet i synkende studenttall og forskningsmidler og dermed lønnsomhet.
En viktig del av innføringen av mål- og resultatstyring i offentlig sektor og dermed akademia var overgangen fra regnskapsmessig styring av ressursbruk, dvs. nettobudsjettering, til forretningsmessig resultatstyring.
Det skjedde i Norge allerede på 1990-tallet og inkluderte det som omtales som forretningsorientert regnskap
