Sammendrag
Innledning: Norge er i verdenstoppen når det kommer til forekomst av nakkesmerter. Over to av tre yrkesaktive i Norge har sittestillende kontorarbeid, og kontorarbeidere er den yrkesgruppen med høyest andel nye tilfeller av arbeidsrelaterte nakkesmerter. Viktigheten av forebyggende tiltak fremheves, men kunnskap om risikofaktorer gir et sammensatt bilde. Denne artikkelen diskuterer en av intervensjonene som ofte oppfattes som hensiktsmessig, nemlig trening på arbeidsplassen, og treningens effekt som forebyggende tiltak og nytte i en større kontekst.
Hoveddel: Forskning på området har i hovedsak undersøkt effekten av rehabilitering av nakkesymptomer, mens få studier ser spesifikt på primærforebyggende tiltak. Forskningen har dessuten stor variasjon i type intervensjon, arbeidsmiljø og symptomgruppe. Ergonomiske eller aktivitetsbaserte tiltak på arbeidsplassen har lenge vært ansett som viktig for å redusere nye episoder / omfanget av nakkesmerter, til tross for delvis manglende forskningsstøtte. Imidlertid har psykososiale og organisatoriske faktorer på arbeidsplassen vesentlig betydning for arbeidsrelaterte nakkesmerter, og det er grunn til å være nøktern til effekten av tiltak som kun fokuserer på fysiske faktorer, og ikke ivaretar et bredere syn på arbeidsmiljøet.
Avslutning: Det er flere utfordringer og mangler med vår kunnskap om hvilke tiltak som kan være effektive i forebygging av arbeidsrelaterte nakkesmerter innen stillesittende yrkesgrupper. Aktivitetsbaserte intervensjoner på arbeidsplassen kan ha effekt for noen, men bør ikke være enkeltstående tiltak. Nøye og bred kartlegging på den aktuelle arbeidsplassen kan være nødvendig for å kunne imøtekomme en sammensatt utfordring og for å optimalisere tiltak.
Nøkkelord: Forebygging, nakkesmerter, intervensjoner, fysisk aktivitet, kontorarbeid.
Abstract
Can workplace exercise prevent neck pain among office workers?
Introduction: Norway has one of the highest prevalence of neck pain in the world. Two thirds of Norway's working population have sedentary office work, and office workers are the occupational group with the highest incidence of work-related neck pain. The importance of preventive measures is often emphasized, but knowledge of risk factors paints a complex picture. This article discusses one of the interventions that is often believed to be preventive; exercise at the workplace, and its effectiveness and benefit in a wider context.
Main section: The majority of research in this area has focused on the effect of exercise for neck symptoms, while few studies investigate primary preventive measures. Furthermore, there are large variations within the research regarding type of intervention, work environment and symptoms. Though evidence of effectiveness is scarce, ergonomic or activity-based measures at the workplace have long been considered a key in reducing new episodes / prevalence of neck pain. However, psychosocial and organizational factors have significant implications for work-related neck pain. These questions the effectiveness of measures that solely focus on physical factors and don't consider a broader view of the working health and environment.
End section: There are several challenges and gaps in our knowledge of what might be the most effective measures in preventing work-related neck pain in sedentary occupational groups. Activity-based interventions in the workplace can have an effect for some, but should not be a stand-alone measure. Careful mapping of the specific work environment may be necessary to meet a complex challenge and to optimize the interventions.
Keywords: Prevention, neck pain, interventions, physical activity, office work.
Innledning
Norge har verdens høyeste forekomst av nakkesmerter, ifølge Global Burden of Disease Study (1). Smertene kan ha komplekse årsaksmekanismer, og risikoaspektet virker å være multifaktorielt. Epidemiologisk forskning har vist en sammenheng mellom muskel- og skjelettlidelser og ulike arbeidsplassfaktorer (2). Kontorarbeid skiller seg spesielt ut der arbeidsrelaterte nakkesmerter har eskalert gjennom de siste tiårene (2). På grunn av store endringer i næringsstrukturen og sysselsettingen de siste 50 årene, der jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon (3), har i overkant to av tre yrkesaktive jobber i stillesittende yrker som på kontor i dag (4). I tråd med kontinuerlig utvikling av ny teknologi og digitalisering er det lite sannsynlig at slik type arbeid vil avta i fremtiden. Dette kan by på en rekke helseutfordringer, både på samfunns- og individnivå i tiden fremover. Helsedirektoratet fremhever derfor viktigheten av tiltak for å redusere sykdomsbyrden i samfunnet, deriblant forebyggende aktiviteter på arbeidsplassen for å redusere omfanget av muskel- og skjelettsmerter (5). Imidlertid er de samlede tiltakene som anbefales i hovedsak biomedisinsk rettet med fokus på livsstil, og er i mindre grad rettet mot sosiale mekanismer. Med kunnskap om kjente risikofaktorer kan man stille spørsmål ved om slike arbeidsplassintervensjoner egentlig er effektive som forebyggende tiltak? Man kan samtidig spørre seg om nytten sammenlignet med andre tiltaksområder.
Rollekonflikt på arbeidsplassen kan være en av de risikofaktorene som har størst innvirkning på arbeidsrelaterte nakkesmerter (6). Dersom dette er tilfelle, bør man kanskje løfte blikket og se
