SKOG
23.09.2020
Skognæringen mener naturvernerne maner til kamp om hvordan skogen skal kartlegges for verneverdier. Og mellom barken og veden står skogeierne i Notodden.
Den såkalte Notodden-saken har preget både rikspresse og lokalavisene i sommer. Kartlegging og funn av det Naturvernforbundet mener er mange sjeldne og truete arter i skogene rundt Follsjø i Notodden har fått omtale både i Aftenposten, Dagsavisen og Telen. Selv om cirka 20 prosent av skogarealet i det aktuelle området allerede er vernet per i dag, har Naturvernforbundet kommet med krav om at det ikke hogges på cirka 300 000 dekar, hvorav 200 000 dekar er produktiv skog. Begrunnelsen er at de mener det er «spesielt verneverdig skog» i området.
Skognæringen på sin side peker på at det har vært drevet et tidvis intensivt skogbruk i skogene rundt Follsjø helt siden 1600-tallet.
- Skogbruk er ikke noe nytt for artene som lever her. En del av den relativt fattige og litt utilgjengelige furuskogen har imidlertid fått stå i opptil 150- 200 år, og noe av den er påvirket av tidligere branner. Det er en del sjeldne arter, som trives best i denne typen skog, som trolig har spredt seg til denne skogen etter hvert som den ble eldre. Derfor har skogeierne i området vernet om lag 20 prosent av skogen her. Dobbelt så mye som det nasjonale målet for skogvern, sier rådgiver Hans Asbjørn Sørlie, som jobber med skog og miljø i Norges Skogeierforbund.
- Antall funn av rødlistearter er ikke et godt grunnlag for å konkludere med at områdene her er «unike» for biologisk mangfold, hverken i nasjonal eller internasjonal målestokk. Antall funn av arter, rødlistearter eller «prikker på kartet» er i langt større grad et resultat av hvor grundig områdene er undersøkt, legger han til.
Forskning viser at rødlistearter er spredt over store deler av den eldre skogen i Norge. Det forekommer minst en truet art per 30 dekar eldre skog, og langt flere såkalt nært truete arter, som også er en del av rødlisteartene.
- Med et klart mål om å få vernet et «storområde» nord i Notodden har både Naturvernforbundet, Biofokus, som tidligere var en del av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, og frivillige lagt ned en betydelig innsats for å kartlegge arter. Det gir seg utslag i mange prikker på kartet og et inntrykk av at denne skogen er unik, sier Sørlie.
Han mener at antall funn av arter i området snarere er et uttrykk for at det har vært stor tetthet av biologer i felt.
KARTLEGGINGSKAMPANJER
Sørlie påpeker at det er en
Gå til medietSkognæringen på sin side peker på at det har vært drevet et tidvis intensivt skogbruk i skogene rundt Follsjø helt siden 1600-tallet.
- Skogbruk er ikke noe nytt for artene som lever her. En del av den relativt fattige og litt utilgjengelige furuskogen har imidlertid fått stå i opptil 150- 200 år, og noe av den er påvirket av tidligere branner. Det er en del sjeldne arter, som trives best i denne typen skog, som trolig har spredt seg til denne skogen etter hvert som den ble eldre. Derfor har skogeierne i området vernet om lag 20 prosent av skogen her. Dobbelt så mye som det nasjonale målet for skogvern, sier rådgiver Hans Asbjørn Sørlie, som jobber med skog og miljø i Norges Skogeierforbund.
- Antall funn av rødlistearter er ikke et godt grunnlag for å konkludere med at områdene her er «unike» for biologisk mangfold, hverken i nasjonal eller internasjonal målestokk. Antall funn av arter, rødlistearter eller «prikker på kartet» er i langt større grad et resultat av hvor grundig områdene er undersøkt, legger han til.
Forskning viser at rødlistearter er spredt over store deler av den eldre skogen i Norge. Det forekommer minst en truet art per 30 dekar eldre skog, og langt flere såkalt nært truete arter, som også er en del av rødlisteartene.
- Med et klart mål om å få vernet et «storområde» nord i Notodden har både Naturvernforbundet, Biofokus, som tidligere var en del av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, og frivillige lagt ned en betydelig innsats for å kartlegge arter. Det gir seg utslag i mange prikker på kartet og et inntrykk av at denne skogen er unik, sier Sørlie.
Han mener at antall funn av arter i området snarere er et uttrykk for at det har vært stor tetthet av biologer i felt.
KARTLEGGINGSKAMPANJER
Sørlie påpeker at det er en
