Einarsen har også sagt at han mener hele nemnda må trekke seg som en konklusjon, og at alle saker må behandles på nytt.
- Etter min mening har jo en del av denne saken vært opplagt. Oppnevningen av Klausen var åpenbart i strid med loven, sånn sett er ikke departementets avgjørelse i dag overraskende, sier Einarsen.
Om sakene poengterer han at det ikke er Kunnskapsdepartementet, men klagenemnda selv som må avgjøre om alle eller de enkelte sakene skal behandles på nytt. Men departementet kan si at alle eller mange av vedtakene her kan være ugyldige og vurdere konsekvenser av det.
- Problemet er at de resterende medlemmene vanskelig kan anse seg selv som upartiske eller habile i slike vurderinger, og derfor må de nå også trekke seg, mener Einarsen. De har visst eller burde ha visst at Klausen var ulovlig oppnevnt og har med på å treffe vedtak som høyst sannsynlig er ugyldige.
Einarsen sier han ser at Klausen nå legger hele ansvaret over på departementet, men han poengterer at siden saken faktisk ble diskutert, så må Klausen også selv ha visst skjønt at utnevnelsen var i strid med loven.
- Hun kjente forskriften og den er jo helt klar, sier han.
- Saken er langt verre
- Spørsmålet er om ikke saken er jo egentlig langt verre enn dette, sier Einarsen.
Han trekker fram at han allerede tidlig forrige uke, før han hadde all informasjon som nå er kjent, overfor VG, sa at utnevnelsen trolig var straffbar som tjenestefeil etter straffeloven § 171 for noen i departementet.
- Men ut fra det som senere er kommet frem om diskusjon mellom Klausen og departementet om oppnevnelsen var lovlig før utnevnelsen, at departementet manipulerte oppnevningsbrevet ved å ta ut setningen om maks to perioder, og departementets sprikende forklaringer på spørsmål fra VG, spørs det om ikke den strengere bestemmelsen om misbruk av offentlig myndighet må vurderes av påtalemyndigheten, sier han.
Han viser til straffelovens paragraf 173. Han la tidligere til overfor VG at dette også kan være en politisk
