Professor ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, Torberg Falch, har i et innlegg med tittelen Godt opptak til lærerutdanningene polemisert mot synspunkter jeg har fremmet blant annet i et innlegg med tittelen Opptak til lærerutdanning i et valgår. I en umiddelbar kommentar konstaterte jeg at vi er enige om at problemene primært finnes i småskolen, men problematiserte Falchs påstand om vi alltid har hatt lærermangel i Nord-Norge: i småskolen i Finnmark har den ligget minst dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet de tre siste årene.
Angående firerkravet må man nå snart innse at de jentene som har 4 i matte, ikke så ofte er interessert i små barn, og at de som er interessert i små barn, ikke så ofte har 4 i matte. Karl Øyvind Jordell Professor em, Universitetet i Oslo
Og Finnmark var gunstigere stilt enn landet for øvrig i hvert fall i ett av årene tidlig på 2000-tallet. Dette var etter en periode da de fire lærerutdanningsinstitusjonene i nord tok opp 2-3 klasser hver hvert år, og til tider også tilbød desentralisert lærerutdanning. Etter frafall kunne man vel uteksaminere 2-300 lærere i året (20 x 10 klasser + desentralisert). Hvis man ser på årets opptakstall ved de samme fire institusjonene, får man helt andre produksjonsresultater om fem år.
1. Professor som medspiller i «blame game»: Kommunene har ansvaret
Falchs kanskje viktigste anliggende er en påstand om at i den situasjon som foreligger, må «hovedansvaret ligge hos kommunene»: Kommunene må «sørge for å gjøre sine lærerstillinger attraktive slik at lærerne ønsker å bli i skoleverket og ønsker å flytte dit det er ledige stillinger».
Dette er en underlig forståelsesmåte:
På det overordnede plan er det regjeringen som 1) setter rammer for kommuneøkonomien, 2) fastlegger rekrutteringen til læreryrket; her rasjonerer man i realiteten tilgangen i Nord-Norge ved å stille høye opptakskrav, og 3) stiller krav til antall lærere (lærernormen, som KrF har presset gjennom, som en av sine siste misgjerninger). Innen disse rammene har kommunene små muligheter til å gjøre lærerstillingene attraktive, f eks ved å tilby vesentlig høyere lønn enn for sammenliknbare grupper eller yrker som lærerne kan gå inn
