Din Hørsel
28.08.2020
En tårevåt samtale med en HLF-tillitsvalgt for fem år siden var det som ga Laila Meek et ørlite håp om at hun kunne få et godt liv med diagnosen ménière. I dag er det Laila som gir håp til andre.
Tenk deg at du er overstadig full på whisky og legges inni en vaskemaskin på maks hastighet i flere timer.
Slik beskriver Laila Meek et anfall av ménière, en balansesykdom som angriper hørselen og rammer omtrent én av tusen nordmenn.
Anfall i ambulanse
Lailas aller første anfall kommer en maidag i 2010. Hun er på dagvakt som ambulansearbeider på vei til Kristiansund sykehus med en pasient, da hun plutselig kjenner seg fryktelig svimmel. Det suser i hodet og hjertet galopperer. Laila har hatt pacemaker siden hun var 12 år og frykter det er noe galt med hjertet. «Nå dør jeg!», tenker hun, og får et glimt av sitt eget hvite ansikt i speilet.
Legesjekk viser at det ikke er noe galt med Lailas hjerte. Anfallet er i stedet starten på en tøff periode med «Hva feiler det meg? Den varer i nesten fem år.
Den trygge, normale hverdagen med jobb, unger, hus og heim blir etter hvert byttet ut med uforutsigbare anfall, legeundersøkelser, sykemeldinger, sofaliv, angst for nye anfall og sosial isolasjon. Uten forvarsel kommer «karusellturene», som gjør henne kvalm, forvirret og kraftløs. Noen ganger sover hun på badegulvet for å korte ned veien til toalettskåla. I de periodene som samboeren er ute på jobb i Nordsjøen, må døtrene passe på mamma og seg selv.
Nedsatt hørsel og balanse
- Fra å ha normal hørsel fikk jeg alt på én gang. Nedsatt hørsel og dottfølelse på høyre side, tinnitus og lydoverfølsomhet. Jeg mistet balansen, sjanglet som en fyllik, gikk på dører og vegger og var full av blåmerker. For å holde balansen måtte jeg dra en finger langs veggen, slik at hjernen visste opp ned på rommet og verden. Sånn! Hun lar høyre pekefinger følge husveggen på en stor murbygning nede ved havna i hjembyen Kristiansund.
I mange år var hun sjelden å se her i bybildet. Hun turte ikke forlate hjemmet av frykt for å få anfall. Av samme årsak måtte hun slutte å kjøre bil. Det er bare tre år siden hun satte seg bak rattet igjen. For å kunne kjøre bil med diagnosen ménière må du ha vært anfallsfri i minst ett år.
- Jeg skulle egentlig gå opp til fagbrev som ambulansearbeider samme høst som jeg ble syk, men slik ble det ikke.
Det å plutselig ikke kunne være med å bidra i samfunnet har vært rart og vanskelig. En stor sorg, vedgår Laila, som i dag er ufør.
Vanskelig å diagnostisere
Blan
Gå til medietSlik beskriver Laila Meek et anfall av ménière, en balansesykdom som angriper hørselen og rammer omtrent én av tusen nordmenn.
Anfall i ambulanse
Lailas aller første anfall kommer en maidag i 2010. Hun er på dagvakt som ambulansearbeider på vei til Kristiansund sykehus med en pasient, da hun plutselig kjenner seg fryktelig svimmel. Det suser i hodet og hjertet galopperer. Laila har hatt pacemaker siden hun var 12 år og frykter det er noe galt med hjertet. «Nå dør jeg!», tenker hun, og får et glimt av sitt eget hvite ansikt i speilet.
Legesjekk viser at det ikke er noe galt med Lailas hjerte. Anfallet er i stedet starten på en tøff periode med «Hva feiler det meg? Den varer i nesten fem år.
Den trygge, normale hverdagen med jobb, unger, hus og heim blir etter hvert byttet ut med uforutsigbare anfall, legeundersøkelser, sykemeldinger, sofaliv, angst for nye anfall og sosial isolasjon. Uten forvarsel kommer «karusellturene», som gjør henne kvalm, forvirret og kraftløs. Noen ganger sover hun på badegulvet for å korte ned veien til toalettskåla. I de periodene som samboeren er ute på jobb i Nordsjøen, må døtrene passe på mamma og seg selv.
Nedsatt hørsel og balanse
- Fra å ha normal hørsel fikk jeg alt på én gang. Nedsatt hørsel og dottfølelse på høyre side, tinnitus og lydoverfølsomhet. Jeg mistet balansen, sjanglet som en fyllik, gikk på dører og vegger og var full av blåmerker. For å holde balansen måtte jeg dra en finger langs veggen, slik at hjernen visste opp ned på rommet og verden. Sånn! Hun lar høyre pekefinger følge husveggen på en stor murbygning nede ved havna i hjembyen Kristiansund.
I mange år var hun sjelden å se her i bybildet. Hun turte ikke forlate hjemmet av frykt for å få anfall. Av samme årsak måtte hun slutte å kjøre bil. Det er bare tre år siden hun satte seg bak rattet igjen. For å kunne kjøre bil med diagnosen ménière må du ha vært anfallsfri i minst ett år.
- Jeg skulle egentlig gå opp til fagbrev som ambulansearbeider samme høst som jeg ble syk, men slik ble det ikke.
Det å plutselig ikke kunne være med å bidra i samfunnet har vært rart og vanskelig. En stor sorg, vedgår Laila, som i dag er ufør.
Vanskelig å diagnostisere
Blan
