Brevet hun snakker om er første brev i ungdomsbrevromanen Papirfly. Hennes debut som forfatter. Her skriver June (rundt 15 år) til kvinnen, elskerinnen til faren, som dukket opp i hans begravelse. Kanskje den første humanistiske gravferd i en norsk ungdomsroman. Etter begravelsen skriver June flere brev.
Boken fikk ros og en femmer i Dagbladet. Men Liv Gulbrandsen har også fått kritikk og spørsmål om dette egentlig er en ungdomsbok eller om det faktisk er en voksenbok.
- Jeg har lest mange av mine egne dagbøker fra da jeg var 15, og jeg ble overrasket over hvor klok jeg var. Men jeg ble også overrasket over hvor usigelig teit jeg var. Jeg tror at i alle de ulike fasene man er som ungdom er det en enorm akse. Du var barn i fjor, og er det på et vis ennå, samtidig som du også er skarp og klartenkt, ofte mer enn voksne.
Tusen forskjellige familier
I likhet med June var heller ikke Liv Gulbrandsens frontallapper helt sammenvokst i tidlig ungdomsår. Impulskontroll, eller konsekvensanalyser, var noe verken forfatteren eller June drev med. Uten at man skal lese boken helt biografisk. En episode med et nedskåret tre, som falt ut på riksvei 3 i Oslo, har imidlertid også skjedd i virkeligheten. Forfatteren har i likhet med June sittet i en kirke og ikke hørt fra Gud. Og det finnes også i virkeligheten en bestemor som snakket om prestefaen og kapitalistsvina.
- Jeg synes det bør finnes tusen forskjellige ungdomsbøker som reflekterer tusen forskjellige familier
- Jeg synes det bør finnes tusen forskjellige ungdomsbøker som reflekterer tusen forskjellige familier. Når jeg leste om Pelle og Proffen da jeg var ungdom var det veldig sterkt for meg, både fordi de var politiske, men også fordi jeg kunne relatere meg til de bustete foreldrene. Det kunne jeg fordi mine egne foreldre var, og er, veldig politiske folk, sier hun.
- Jeg savner flere bøker om religionsfrie familier - ateistfamilier - og bøker der foreldrene er politiske på andre måter enn majoriteten. Jeg ville nok godtatt det med majoritetsmeninger, så lenge noen mente noe. Du blir rar om du ikke finner noe du kan kjenne deg igjen i.
Politisk ballast og livssyns-uthenging
Liv Gulbrandsen far var Tron Øgrim. De senere
