Rapporten for 2020 gir et innblikk i noen av de mindre hyggelige tingene som skjer på UiO.
Selv det å få bistand fra vitenskapsombudet kan være risikabelt, viser det seg. For sin egen del har Ruyter erfart at nøytralitetskravet til ombudet kan bli satt på prøve når en part har mer rett enn den andre. Og hvor lurt er det egentlig at det uavhengige ombudet har kontor i Lucy Smiths hus?
Ledere står for nær halvparten av henvendelsene
Vitenskapsombudet dekker hele UiO bortsett fra Institutt for klinisk medisin, som nylig har fått et forskningsombud på deling med OUS og Ahus. Selv med KlinMed utenfor, utmerker Det medisinske fakultet seg med å stå for det klart største antallet henvendelser (43 saker av totalt 116). Nest største bruker er SV-fakultetet, med 16 henvendelser. UV hadde som eneste fakultet ingen saker i 2020, mens 19 henvendelser kom fra andre institusjoner.
Rapportens inndeling i typer saker viser at medforfatterskap er vanligste type sak, etterfulgt av overtakelse av prosjekter, bedømmelse og plagiat.
Omtrent halvparten av henvendelsene i 2020 kom fra ledere på ulike nivå og fra forskningsadministrasjonen. Ruyter synes det er positivt at såpass mange ledere konsulterer ham - samtidig som han spekulerer i om den høye andelen kan ha å gjøre med at han holder til i Lucy Smiths hus.
- Det kan hende lokaliseringen signaliserer at jeg tilhører sentraladministrasjonen og ledelsen, og dermed framstår mindre relevant for andre grupper. Jeg har hatt en del kontakt med vitenskapsombud i andre land, for eksempel i Tyskland, og der er de veldig nøye med å plassere ombudsfunksjoner uavhengig av ledelse og administrasjon, påpeker han.
- En mulighet kan også være at ordningen ikke er
