Byråkrati er betegnelsen på offentlig administrasjon i den moderne nasjonalstaten, og grunnleggende sett har det samme grunnregler og idealer som da Weber definerte det. Det er fremdeles et styringsredskap for de politiske myndigheter som reguleres av rettsregler og generelle forordninger heller enn direkte avgjørelser. Byråkratiske idealer er upartiskhet, rettsikkerhet, forutsigbarhet og åpenhet (transparens). Når norske utviklingsprosjekter bidrar med kapasitetsbygging i nasjonalstater uten tradisjon for en slik byråkratisk forvaltning er det nettopp våre byråkratiske idealer det legges vekt på, ikke minst åpenhet for å hindrekorrupsjon.
I dagligtalen er imidlertid byråkrati blitt synonymt med en stor og ineffektiv offentlig sektor med for stor makt. Enkeltpersoners møte med et byråkrati der reglene synes uoversiktlige og vanskelige å forstå, eller som er i strid med alminnelig rettsfølelse, preger ofte debatten i media, og regjeringen gjør et stort nummer av at de vil avbyråkratisere forvaltningen. Det siste gir liten mening ipraksis.
Byråkratiet er statens forvaltning og kan selvsagt ikke fjernes, det kan deri
