Fagpressenytt

Nå har turen kommet til politiet, og gjennom tre bøker presenterer han historien om noen av menneskene som har vært med på å skape det politiet vi har i Norge i dag.
Helt tilfeldig er det imidlertid ikke. Jørgensen har nemlig 38 år bak seg som kommunikasjonsrådgiver i Oslo politidistrikt.
- For å gjøre en lang historie veldig kort: Da det gikk mot den tiden hvor jeg skulle pensjoneres, satt jeg med masse kunnskap og informasjon om mange mennesker i politiet. Da tenkte jeg, hva skal jeg gjøre med det, skal jeg glemme det? Det var en mulighet. Nei tenkte jeg, nå skal jeg sette meg ned og skrive en bok, og den skal jeg kalle Politiprofiler, forteller han.
Etter hvert som han begynte å jobbe med boka, skulle det vise seg at han hadde nok stoff til ikke bare ett bind til, men to, som kommer ut til henholdsvis neste år og i 2025.
I de tre bøkene presenterer Jørgensen cirka 150 politiprofiler, og han har gravd i arkiver, bøker, aviser og blader for å finne stoff.
- Utvalget har gått etter innfallsmetoden. Jeg har prøvd å finne de menneskene jeg selv synes har vært spennende å skrive om, som har vært «langt fremme i skotuppa» og utført et politiarbeid som har gjort en forskjell.
Jørgensen skyter inn at svært mange politifolk er spennende mennesker.
- Derfor kunne jeg glatt ha skrevet ti bind, men et sted må dette stoppe. Det blir tre. Jeg prøver å fortelle om politifolk, både kvinner og menn, over et bedt spekter av vår etat, som forteller om både gamle dager og om våre dager, fortsetter han.
Jørgensen legger til at dermed skal mye av politihistorien være representert i bøkene.
- I tillegg har jeg i hvert bind bestemt meg for å presentere noen som ikke er politifolk eller sivile, men som har stått politietaten nær. Da kan du si «aha nå går jeg løs på kjeltringer», men nei det gjør jeg ikke, svarer han, før Politiforum rekker å stille oppfølgingsspørsmål.
Sirkusdirektøren Arne Arnardo, som pleide å opptre for Oslo-politiet på julaften i en årrekke, er et slikt eksempel. Arnardo er den eneste utenfor politietaten som har fått tildelt Oslo Politiforenings hederstegn.

DE GLEMTE KRIGSHELTENE
Ingen av bøkene er rene underholdningsbøker, men Jørgensen sier det ikke er til å unngå at de også inneholder litt underholdning.
- De jeg skriver om har vært borti til dels morsomme ting. Jeg forsøker å ikke være kritisk i det jeg skriver. Det skyldes trolig at jeg ikke er spesielt kritisk av natur. Jeg vil heller få frem det som er godt, trygt og sikkert, for å skape en positiv holdning til politiet, som det er all grunn til å gjøre, sier han.
- Hvilken politiprofil har gjort størst inntrykk på deg?
- De aller fleste politifolk, når man ser på deres arbeid i retroperspektiv, gjør inntrykk. Det er galt å trekke frem den ene fremfor den andre. Etter å ha lest så mye om ulike politifolk, kan jeg si dette helt sikkert: De aller, aller fleste har gjort sitt for å sette klienten i sentrum og for å prøve å redde vedkommende til det beste mulige utfallet av saken. De har ikke begått noen overtramp eller feil, men de har prøvd å redde folk, vise forståelse og vise et godt hjertelag, sier han.
Etter å ha tenkt seg litt om, trekker han frem flere av de glemte krigsheltene i politiet under krigen. For selv om flere hundre politifolk deltok i arrestasjonene og deportasjonen av norske jøder i 1942, var det også mange som ikke støttet nazistene.
- Historikerne skriver ofte at politiet var nazifisert under krigen. Det er riktig. Det at en del av våre folk var medlemmer av NS, likeså. Dette er ikke noe å tvile på, men det jeg da lurer på er det: Var disse karene nasjonalsosialister i sitt hjerte? Trodde de på tesen på forakt for svakhet og massedrap av de som var annerledes? Nei, jeg tror på mye, men ikke det. Derfor har jeg i disse bøkene valgt å trekke frem noen som virkelig gjorde noe for å hjelpe under krigen, spesielt å hjelpe jøder, sier han.
Jørgensen trekker også frem at noen av politifolkene, som kjempet for rettferdighet, ga sitt li