Og, det er greit nok det at et universitet har et fokus, liksom UiB har sin spesialitet med Wittgensteinstudier. Problemet er når en bachelorgrad hevder å skulle lære oss opp i «filosofi», som et universelt emne, men så tar og behandler filosofi som utelukkende å bestå av en konkret vestlig (og høyst problematisk) tradisjon. Da må man nesten kalle studiet for «Bachelor i Vestlig Filosofi», og være ærlig om ensidigheten sin. For enten må man gi opp pretensjonen om universell gyldighet, og erklære at dette kun handler om en konkret filosofitradisjon, eller så må man gjøre det verste av alt, hva jeg hevder de facto gjøres nå: nemlig å lyve til filosofiinteresserte studiesøkere. Å gi oss inntrykket at vi skal lære filosofi, i stedet for bare vestlig filosofitradisjon.
Men, vil noen sikkert nå tenke: hvorfor gjøre så mye ut av dette at det kun er en konkret tradisjon som tas opp? Jo, fordi jeg går ikke rundt med en antagelse om at visdommens høyeste ytres først og fremst fra et hvitt ansikt, en manns stemme, eller en europeisk / amerikansk tilhørighet. Skal vi søke visdommen, skal vi stille disse universelle spørsmålene om hva finnes, hva kvalifiseres som kunnskap, hva er riktig tenkemåte, hva er godt eller ondt, da må vi være åpne og fordomsfrie. Vi kan ikke tolerere gatekeeping basert på kjønn, etnisitet, eller land. Og når vi følger denne vestlige filosofitradisjon er det nettopp det vi gjør.
Fortiden var en tid av utbredt kvinneundertrykking, noe som ofte kommer til syne i tenkemåten til nettopp slike filosofer som vi lærer om. Og gjennom hele mitt studie, har det kun vært 6 kvinner blant drøssevis av filosofer vi har blitt kjent med i hyppig fart, hvor deres kjønn ikke var en viktig del av innspillet deres, altså kun 6 kvinner som fikk lov til å være «ekte filosofer», i stedet for «kvinnefilosofer» (for avklaring, all respekt går til de feministiske filosofene som har lært meg mye bra, men som du vil se, jeg er bekymret for at kvinner havner i den posisjonen at de blir tatt seriøst først og fremst
