- Kvinner har kortere yrkeskarrierer og deltar mindre i lønnet arbeid enn menn. Mindre lønnet arbeid fører til mindre lønn og dermed får de ikke samme uttellingen når pensjonen skal utbetales. Så er det det at kvinner lever lenger enn menn. Har kvinnene en innskuddspensjon, må de fordele pensjonsutbetalingen over flere år. I folketrygden derimot, blir det en omfordeling fra menn til kvinner. Perfekt likestilling er at kvinner og menn får like mye utbetalt i året, men så sier noen at da får kvinnene mer. Så kan vi spørre om det er mannen som skal kompensere for at kona jobber mindre, eller samfunnet? Kvinner lever lenger og gifter seg med menn som er eldre enn dem selv, dermed lever de også lenger alene. Og som enslig trenger du mer penger enn to som lever sammen, sier han.
- Menn og kvinner lever ulike liv, men da alderstrygden kom i 1936 fikk alle lik offentlig pensjon. Alle fikk like lite, kan vi si. Så kom prinsippet om pensjon avhengig av inntekt med Folketrygden i 1967.
I det nye pensjonssystemet er det kun garantipensjonen (grunnpensjonen) som skiller om du er enslig eller gift. - Både Fremskrittspartiet og Pensjonistforbundet krever at pensjonen til gifte økes, fordi det oppleves som urettferdig at pensjonen er lavere enn for enslige. Så begunstigelsen av enslige er vi i ferd med å miste helt, og det er uheldig for enslige kvinner, sier Axel West Pedersen.
Axel West Pedersens 5 råd om pensjon
- Dersom kvinner og menn jobber like mye, får de i utgangspunktet samme pensjon, men fordi kvinner lever lenger må de fordele pensjonen over flere år. Er det rettferdig? - Jeg synes det er riktig med en omfordeling til fordel for kvinner og at pensjonssystemet forsikrer oss mot det lange livet. Men de velutdannete og rike lever også lenger enn de fattige. Er det da rettferdig at de fattige skal omfordele til de rike? Systemet kan motvirke dette gjennom omfordeling.
I folketrygden får to som har tjent det samme utbetalt det samme i pensjon. Det nye pensjonssystemet som ble innført i 2011, har overgangsordninger for dem som er født t.o.m. 1962. De som er født i 1963 er de første med en helt ny pensjonsordning. - Dersom kun inntekten bestemte og kvinner selv måtte betale for lengre levetid, ville kjønnsgapet i pensjon for dem født i 1963 være 54 prosent. Men på grunn av omfordelingsmekanismer som blant annet felles delingstall, tak på opptjening på 7,1 G (høyere opptjening teller ikke med i pensjonsgrunnlaget) og omsorgspoeng, blir det reelle gapet mindre. Rundt 2040 vil kvinner etter skatt få 90 prosent av det menn får i pensjon. Det nye systemet er bare litt mindre kvinnevennlig enn det gamle, sier West Pedersen.
- Hva slags pensjonsordning er kvinner best tjent med sett ut fra hvor de jobber? - For kvinner er livslang pensjonsytelse viktig. Ytelser som begrenser seg til 10 år passer dårlig for dem. Men da må det arbeidslivet som har private ordninger i så fall betale mer inn for kvinner enn for menn. AFP er en bred ordning og den er kjønnsnøytral, noe som er mulig i brede tariffestede ordninger. Det er dessuten viktig for kvinner at pensjonen reguleres i takt med prisutviklingen, eller eventuelt i takt med lønnsutviklingen.
- Er det forskjeller mellom pensjonsordninger i Norge og andre land? - I Norge er pensjonsgapet mellom ulike grupper lite. Det er mer dramatisk i mange andre land, som for eksempel Nederland, Tyskland og Italia. Der kommer kvinnene dårligere ut i de offentlige pensjonssystemene, fordi de mangler de omfordelingsmekanismene vi har her. I Nederland for eksempel, kommer kvinnene dårligere ut enn menn på tross av at det gis en flat pensjon til alle i det offentlige systemet. Men kvinnene kommer også dårligere ut i tjenestepensjonen på toppen av grunnpensjonen.
