Gravplassen
04.10.2017
Det er mange spørsmål knyttet til hvem som skal sørge for gravferden.
SPØRSMÅL:
• Kan en person selv bestemme hvem som skal sørge for gravferden?
• Hvem har rett til å sørge for gravferden når det ikke foreligger en erklæring fra avdøde?
• Hvem bestemmer når de etterlatte ikke blir enige om hvem som skal sørge for gravferden?
• Hvem sørger for gravferden når ingen vil gjøre det?
SVAR:
Den som har fylt 18 år kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Det er ingen formkrav ut over dette. Det er ingen begrensning i hvem som kan utpekes til å sørge for gravferden, men vedkommende kan gi avkall på denne retten.
Det er avdødes nærmeste etterlatte som har rett til å besørge gravferden når det ikke foreligger en erklæring. Gravferdsloven §9, 2. ledd fastlegger rekkefølgen mellom de etterlatte. Ekteskapslignende samboerskap er likestilt med ekteskap. Det foreligger ikke en nærmere definisjon av hva som ligger i begrepet. Dette innebærer at en naturlig språklig forståelse må legges til grunn, og dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det synes imidlertid naturlig å stille krav om felles folkeregistrert adresse. Etterlatte kan gi avkall på retten til å sørge for gravferden og retten vil da gå videre til de eller den neste i rekkefølgen.
Det er altså ikke anledning til å si fra seg retten til å sørge for gravferden til fordel for en bestemt person. Det kan også være greit å vite at ingen kan opptre på vegne av mindreårige (under 18 år).
Dersom like nære etterlatte ikke kommer til enighet om hvem som skal sørge for gravferden, så vil det være kommunen hvor avdøde var folkeregistrert bosatt som treffer nødvendig avgjørelse. Kommunen kan da bestemme hvem av de like nære etterlatte som skal ha rett til å sørge for gravferden, eventuelt kan kommunen selv treffe avgjørelse om for eksempel gravferdsform eller sted for gravlegging. Det forutsettes at kommunen søker å finne fram til løsninger som framstår som naturlige. Den avgjørelsen som kommunen treffer i en slik sak kan ikke påklages. Dette er begrunnet i avgjørelsens særegne karakter og behov for en rask avslutning av saken.
Ved kremasjon og urnenedsettelse eller askespredning, varer gravferden fram til urnen er satt ned eller asken spredt for vinden. Det vil si at dersom like nære etterlatte er uenige om hvor urnen skal settes ned eller om det skal foretas askespredning så kan saken bringes inn for kommunen også etter at gravferdsseremoni og kremasjon er gjennomført.
Dersom avdøde ikke har noen etterlatte eller ingen av de etterlatte ønsker å sørge for gravferden, så skal gravferden besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet.
Den som sørger for gravferden har rett til å treffe alle avgjørelser knyttet til gravferden, men det forutsettes at avdødes ønsker i størst mulig grad respekteres.
Dette er Gravplassens spalte, der gravplassrådgiver Åse Skrøvset belyser spørsmål hun har mottatt fra forvaltninger rundt omkring i landet.
Har dere spørsmål som angår lovverk, forskrifter eller andre praktiske ting som dere lurer på, kan disse henvendelsene sendes direkte via e-post til Åse Skrøvset. Hennes e-postadresse er:
aase.skroevset@kirken.no.
Les opprinnelig artikkel• Kan en person selv bestemme hvem som skal sørge for gravferden?
• Hvem har rett til å sørge for gravferden når det ikke foreligger en erklæring fra avdøde?
• Hvem bestemmer når de etterlatte ikke blir enige om hvem som skal sørge for gravferden?
• Hvem sørger for gravferden når ingen vil gjøre det?
SVAR:
Den som har fylt 18 år kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Det er ingen formkrav ut over dette. Det er ingen begrensning i hvem som kan utpekes til å sørge for gravferden, men vedkommende kan gi avkall på denne retten.
Det er avdødes nærmeste etterlatte som har rett til å besørge gravferden når det ikke foreligger en erklæring. Gravferdsloven §9, 2. ledd fastlegger rekkefølgen mellom de etterlatte. Ekteskapslignende samboerskap er likestilt med ekteskap. Det foreligger ikke en nærmere definisjon av hva som ligger i begrepet. Dette innebærer at en naturlig språklig forståelse må legges til grunn, og dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det synes imidlertid naturlig å stille krav om felles folkeregistrert adresse. Etterlatte kan gi avkall på retten til å sørge for gravferden og retten vil da gå videre til de eller den neste i rekkefølgen.
Det er altså ikke anledning til å si fra seg retten til å sørge for gravferden til fordel for en bestemt person. Det kan også være greit å vite at ingen kan opptre på vegne av mindreårige (under 18 år).
Dersom like nære etterlatte ikke kommer til enighet om hvem som skal sørge for gravferden, så vil det være kommunen hvor avdøde var folkeregistrert bosatt som treffer nødvendig avgjørelse. Kommunen kan da bestemme hvem av de like nære etterlatte som skal ha rett til å sørge for gravferden, eventuelt kan kommunen selv treffe avgjørelse om for eksempel gravferdsform eller sted for gravlegging. Det forutsettes at kommunen søker å finne fram til løsninger som framstår som naturlige. Den avgjørelsen som kommunen treffer i en slik sak kan ikke påklages. Dette er begrunnet i avgjørelsens særegne karakter og behov for en rask avslutning av saken.
Ved kremasjon og urnenedsettelse eller askespredning, varer gravferden fram til urnen er satt ned eller asken spredt for vinden. Det vil si at dersom like nære etterlatte er uenige om hvor urnen skal settes ned eller om det skal foretas askespredning så kan saken bringes inn for kommunen også etter at gravferdsseremoni og kremasjon er gjennomført.
Dersom avdøde ikke har noen etterlatte eller ingen av de etterlatte ønsker å sørge for gravferden, så skal gravferden besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet.
Den som sørger for gravferden har rett til å treffe alle avgjørelser knyttet til gravferden, men det forutsettes at avdødes ønsker i størst mulig grad respekteres.
Dette er Gravplassens spalte, der gravplassrådgiver Åse Skrøvset belyser spørsmål hun har mottatt fra forvaltninger rundt omkring i landet.
Har dere spørsmål som angår lovverk, forskrifter eller andre praktiske ting som dere lurer på, kan disse henvendelsene sendes direkte via e-post til Åse Skrøvset. Hennes e-postadresse er:
aase.skroevset@kirken.no.
