Hun er «er sterkt kritisk til statens prioriteringer i forhandlingene, og mener det trengs en debatt om grenseoppgangen mellom politikk og arbeidsgiveransvar i staten».
Dette utspillet avslører et svært merkelig syn på politikk hos Forskerforbundet. «her har man tatt med politisk ideologi helt fram til forhandlingsbordet» sier Lind og eksemplet er at staten la «ensidig vekt på utjevning av lønnsforskjeller», og mener at «lønnsoppgjøret var mer styrt av politiske hensyn enn statens interesser som arbeidsgiver».
At Lind tydeligvis mener at forrige regjerings oppdeling i to tariffavtaler i staten hvor den ene overhodet ikke hadde sentral lønnsfordeling ikke var politisk og ideologisk styrt, er vanskelig å ta på alvor. Denne utviklingen er helt i tråd med et høyreliberalistisk syn på lønn og lønnsdannelse, hvor stikkordene er marked og konkurranse og ikke en rettferdig fordeling av verdiskapningen.
Dette viser også et ganske interessant sy
