Foto: Ola Sæther
Livsvitenskapsbygget er endelig på forslaget til Statsbudsjett. Gleden over at vi får dette etterlengtede bygget dominerte UiOs første reaksjoner og refleksjoner etter fremlegget av neste års statsbudsjett torsdag i forrige uke. Budsjettet er ellers omtrent som forventet - den beste predikator for et års statsbudsjett er som kjent fjorårets budsjett.
Statsbudsjettet et av de viktigste uttrykkene for faktisk politikk og prioriteringer og politikk for høyere utdanning og forskning. Proposisjonsteksten må leses med den største omhu. Denne helgen har vi derfor viet oss til nærlesning. Dessverre karakteriseres årets budsjett av at Regjeringen skyver en del betydelige problemer foran seg. Det finnes som kjent mang en hard nøtt i universitetspolitikken. Vi hadde ønsket oss en langt klarere tanke om hvordan de viktigste kan håndteres.
Tre nøtter for universitetene
Fraværet av en klar ide om hvordan det enorme vedlikeholdsetterslepet i sektoren skal håndteres er tydelig og problematisk. Det betyr med andre ord at vi ikke får noen svar på hva som skal skje med de mange gamle nedslitte og utidsmessige byggene vi har på UiO. Hovedmodellen for finansiering av universitetsarealer i universitetssykehusene gir også en betydelig økonomisk utfordring vi i samspill må løse. Regjeringen velger videre å dytte avbyråkratisering og effektivisering ned til institusjonene med en hånd, mens de med den andre gjennom flere år har servert nye forventninger som har administrative konsekvenser som trekker i motsatt retning. Vi etterlyser en vilje til å analysere styrkeforholdet mellom midler som går til primærvirksomheten og som går til administrasjon og kvalitetssikring/revisjon nasjonalt.
Resultatbasert omfordeling og kvantitet vs kvalitet
Vi skal ikke stikke under stol at vi også har noen utfordringer vi må takle selv. Den svake utviklingen i den resultatbaserte omfordelin
