Men dommeren var allerede i rettssalen. En kappeløs og ikke så alt for ruvende dommerfullmektig i tjueårene.
- Han trodde vel jeg var en protokollsekretær, sier Toril Marie Øie (55) og ler. En ren og kontant latter.
På veggen henger atten tidligere justitiarier i svarthvitt - og venter på selskap av Tore Schei. De er menn alle sammen.
Et arbeidsjern
I dag er ingen i tvil om hvem dommeren er, selv om hun er en kvinne. Høyesterettsjustitiarien sitter i en staselig stol i et enormt kontor med parkettgulv og lysekroner, men har ikke flyttet ordentlig inn ennå.
- Ta bildet av den andre bokhyllen i stedet, i den der er det bare rot! Sier Øie til fotografen.
Øie tiltrådte 1. mars etter å ha blitt høyesterettsjustitiarius i knallhard konkurranse med andre knivskarpe jurister. Jens Edvin Skoghøy, Karl Arne Utgård og Arnfinn Bårdsen søkte. Også professor Hans Petter Graver og advokat-ringreven Anders Ryssdal var på søkerlisten.
Øie kan ikke huske når hun først tenkte tanken. Om å søke på stillingen som er nummer fire i rang etter Kongen.
- Sånne mentale prosesser er det ikke så lett å tidfeste. Tanken modnet seg. Jeg visste jo at når skiftet kom, måtte jeg ha bestemt meg for om jeg ønsket å søke eller ikke.
Så hun tenkte. Og som Øie ofte gjør, vurderte hun argumenter for og imot. Kontra: Jobben stjeler en del fritid. Pro: Å være med å prege Høyesterett fremover.
Ikke mange dommere har sittet lenger i Høyesterett enn Øie. Hun er også vant til å jobbe mye. Da hun jobbet i Justisdepartementets lovavdeling, jobbet hun i mange ved siden av i en tyve prosents stilling ved Universitet i Oslo. Hjemme hadde hun tre små barn. Hun kjenner til konseptet kveldsjobbing, som også justitiariusembetet kan føre med seg.
- Men i og med at jeg sitter her, endte jeg jo opp med at jeg bestemte meg for å søke.
- Du søkte på stillingen i konkurranse med folk du kjenner?
- Man kan ikke la være å søke fordi andre søker. Jeg har en god relasjon til de andre som har søkt.
- Ville det ha føltes som et lite nederlag å ikke få den?
- Jeg ville unektelig ha blitt skuffet. Men det var så mange gode søkere at avslaget ikke ville ha vært et nederlag.
- Men du fikk jo jobben.
- Jeg fikk den.
Ingen fløy-dommer
En liten byste av Norges første justitiarius, Johan Randulf Bull (født 1749, død 1829) er å finne på en hylle på Øies kontor.
Landets fjerde mektigste stilling ble lyst ut på vanlig vis i avisen.
Øie skrev en søknad, la ved CV, vitnemål og referanser. Så ble hu
