Rundt bordet sitter hun og seks andre - de fleste tidligere studenter av henne - og planlegger sommeruniversitet på OsloMet. De prøver å spikre datoer og sette sammen et program.
- Og så kommer Tore med sin tango, fortsetter Bunkan, henvendt til lege Tore Kierulf Næss i sofaen.
Med sine 93 år er fysioterapeut professor emerita Berit Heir Bunkan, så vidt vi vet, OsloMets eldste aktive forsker. På universitetets seniorsenter, der pensjonistene har kontorplass, er i hvert fall ingen eldre enn henne. Hun har nylig levert et bokmanus på 400 sider. Fremdeles tar hun imot noen pasienter hjemme hos seg selv. Og 19. - 20. august skal hun altså arrangere en internasjonal konferanse med ti foredragsholdere. Selv skal hun holde to innlegg. Da har hun fylt 94.
- Ja, jeg kan jo ikke sitte alene og glo ut i luften. Jeg kunne ikke klart å leve uten noen ting å gjøre, sier Bunkan når vi treffer henne noen uker senere.
Kropp og sjel kan ikke separeres
Bunkan har vært svært sentral i utviklingen av det som omtales som norsk psykomotorisk fysioterapi. Fagområdet ble utviklet i Norge, men bygger på den østerrikske psykoanalytikeren Wilhelm Reichs tenkning om kroppsterapi. Psykiateren og psykoanalytikeren Trygve Braatøy og fysioterap
