Khrono
20.09.2018
Ideen om åpen vitenskapelig publisering er omtrent like gammel som internett, og den samfunnsøkonomiske verdien av åpenhet er formidabel (dokumentert i de såkalte 'Houghton-rapportene').
Men akademia har vist seg å være veldig konservativ, og forskerne har i stor grad fortsatt å publisere i lukkede kanaler. En viktig forklaringsfaktor er at alle higer etter å publisere i prestisjetidsskriftene, om de er aldri så lukket. Det betyr at utgiverne av disse tidsskriftene kan kreve nesten hva det skal være for abonnementstilgang. Utgiverne har i praksis monopol - man kan ikke si opp tidsskrift A og i stedet abonnere på et billigere tidsskrift B. Dette har ført til en prisgalopp som er avsindig. Utgiverne har profittmarginer på opp til 30-40%. Dette innebærer en sløsing med offentlige midler i en slik grad at Riksrevisor burde reagere. Med åpen publisering har vi mulighet for å snu på dette, om vi spiller kortene rett. Vi kan få tidsskriftene til å konkurrere på pris (og kvalitet) for å gjøre en publiseringsjobb for forskningen.
Les merPlan S rokker kan hende ved forskerens frihet ti