Fri tanke
06.06.2024
Da hun tok mannen sin på fersken i armene til en annen kvinne, startet kampen for familien og fellesskapet.
Rødt flagg! tenkte hun første gang hun så Marius. Mye stemte, han var kjekk, han var god til å danse, han sang i kor. Men det var et stort minus: Han studerte økonomi.
- Og det gikk ikke, da tenkte jeg automatisk at han var en pappagutt, ler Trude.
De var unge og fant tonen i koret og takten på studentkroene. De ble et par.
TVANGSMESSIG POLLENBÆRING
Ti år senere var alt på stell. De bodde i et stort hus, i garasjen var to biler parkert, begge hadde gode jobber. Han var sjef. Hun jobbet med ungdom og psykisk helse. Det eneste som manglet, var barn. Begge drømte om en familie, men Trude ble ikke gravid. I flere år var sex en oppgave løst etter et skjema for eggløsning. De giftet seg i en enkel seremoni og feiret med forloverne. Fem år senere kom det første barnet. En sønn.
- Vi var konstant slitne og vi hadde lite tid til å være kjærester, likevel var vi som forelsket på nytt - i en felles forelskelse for barnet.
Gutten deres var aktiv, de måtte være et team. - Å få ham i barnehagen var en tomannsjobb, for hvis du snudde deg vekk et sekund, hadde han kledd av seg igjen.
- Hva mener du med at dere ikke var kjærester? - Det var lite intimitet. Vi var ikke så flinke til å si fine ting til hverandre og satte aldri av tid til hverandre. Jeg tenkte at det trenger vi ikke heller. Vi hadde på en måte et felles mål: familien.
- Savnet du mer intimitet fra ham? - Jeg kunne savne det, men det matchet ikke helt. Jeg ville ha kos, han ville ha sex. For meg hadde alle årene med tvangsmessig pollenbæring ved eggløsning gjort at det nesten var en befrielse å slippe sex da vi endelig hadde fått barn.
Til tross for laber lidenskap og travelt småbarnsliv, hadde de det morsomt sammen, de lo mye og kranglet lite. De hadde ingen hemmeligheter for hverandre og kunne hverandres passord og koder til mobiler, mail og bankkontoer. Hun kunne når som helst sjekke mobilen hans, men gjorde det ikke. Hun mistenkte ham ikke for noe.
Fire år etter det første barnet kom nestemann.
HVOR ER PAPPA?
Sakte, men sikkert begynte ting å rakne. I en periode var Marius sykmeldt og måtte hvile mye.
- Lenge tenkte jeg at han var deprimert, sier hun. En sommerkveld endret alt
Gå til mediet- Og det gikk ikke, da tenkte jeg automatisk at han var en pappagutt, ler Trude.
De var unge og fant tonen i koret og takten på studentkroene. De ble et par.
TVANGSMESSIG POLLENBÆRING
Ti år senere var alt på stell. De bodde i et stort hus, i garasjen var to biler parkert, begge hadde gode jobber. Han var sjef. Hun jobbet med ungdom og psykisk helse. Det eneste som manglet, var barn. Begge drømte om en familie, men Trude ble ikke gravid. I flere år var sex en oppgave løst etter et skjema for eggløsning. De giftet seg i en enkel seremoni og feiret med forloverne. Fem år senere kom det første barnet. En sønn.
- Vi var konstant slitne og vi hadde lite tid til å være kjærester, likevel var vi som forelsket på nytt - i en felles forelskelse for barnet.
Gutten deres var aktiv, de måtte være et team. - Å få ham i barnehagen var en tomannsjobb, for hvis du snudde deg vekk et sekund, hadde han kledd av seg igjen.
- Hva mener du med at dere ikke var kjærester? - Det var lite intimitet. Vi var ikke så flinke til å si fine ting til hverandre og satte aldri av tid til hverandre. Jeg tenkte at det trenger vi ikke heller. Vi hadde på en måte et felles mål: familien.
- Savnet du mer intimitet fra ham? - Jeg kunne savne det, men det matchet ikke helt. Jeg ville ha kos, han ville ha sex. For meg hadde alle årene med tvangsmessig pollenbæring ved eggløsning gjort at det nesten var en befrielse å slippe sex da vi endelig hadde fått barn.
Til tross for laber lidenskap og travelt småbarnsliv, hadde de det morsomt sammen, de lo mye og kranglet lite. De hadde ingen hemmeligheter for hverandre og kunne hverandres passord og koder til mobiler, mail og bankkontoer. Hun kunne når som helst sjekke mobilen hans, men gjorde det ikke. Hun mistenkte ham ikke for noe.
Fire år etter det første barnet kom nestemann.
HVOR ER PAPPA?
Sakte, men sikkert begynte ting å rakne. I en periode var Marius sykmeldt og måtte hvile mye.
- Lenge tenkte jeg at han var deprimert, sier hun. En sommerkveld endret alt
