Det svenske pensjonssystemet endres. (Illustrasjonsfoto Scanpix)
Den svenske statlige pensjonen bygger på den enkelte pensjonærs livsinntekt. For dem som har hatt lav livsinntekt, fins det en garantipensjon på et visst beløp, i tillegg til bostøtte.
Les gjerne: Om aldring, arbeid og pensjon i Sverige
Det svenske pensjonssystemet er problematisk på særlig to områder: 1. Garantipensjonen er en grunnleggende sikkerhet for den som ikke har rett til - eller som har lav pensjon basert på inntekt. Muligheten for å få garantipensjon opphører helt når inntektspensjonen er på 11.471 kroner før skatt for ugifte og 10.167 kroner for gifte per måned. Garantipensjonens utvikling er koblet til prisutviklingen og har derfor knapt økt noen ting de seneste årene mens inntektspensjonen er koblet til intektsutviklingen på det svenske arbeidsmarkedet og har økt i raskere takt enn konsumprisene. Garantipensjonen høynes alltså ikke i takt med inntekstsutviklingen i samfunnet. 2. Premiepensjonen Systemet, som er en liten del av den allmenne pensjonen, der man selv skal velge på et fondstorg hvilke fond en del av ens pensjonspenger skal plaseres i. Viljen til å velge blant nesten 800 ulike fond har avtatt i år etter år, etter som nye aldersklasser har kommet inn i systemet. Og velger man ikke, blir man stående med de valg som var tiltenkt et fåtall, og der det statlige pensjonsfondet plasserer pengene. Fondstorget har i en viss utstrekning også blitt en lekestue for finansielle skøyere. For eksempel må forvalterne gjøre rede for sine prosenter av forvaltningskostnadene for å få være på fondstorget. Men gjennom å kjøpe av andre forvaltere, kan man vise til en egen lav forvaltningsavgift, men betale en stor del til andre som forvalter eller formidler plasseringene. I visse fall har det vist seg å være en form for interesse- eller eierfellesskap mellom det fondet som man har valgt og dem som fondet handler av. I 2017 har pensjonsmyndighetene stengt ni fond fra en forvalter og fire fond fra en annen.
Også andre problem Forventet levetid i Sverige har økt med 2,4 år siden pensjonssystemet ble skapt. Det innebærer at opptjent pensjon skal fordeles over flere leveår. Og dermed blir pensjonen prosentvis lavere per år enn det som var tenkt i forhold til sluttlønnen ved pensjonering. Det svenske arbeidsmarkedet er kjønnssegregert. Det får den konsekvensen at kvinner tjener opp lavere inntektspensjon enn menn. I slutten av 2017 var det i Sverige 663.000 personer som hadde garantipensjon. 83 prosent av dem var kvinner. Til tross for at 93 prosent av de kvinnelige pensjonistene har jobbet og tjent opp pensjon, er det over halvparten av dem som har så lav pensjon at de har garantipensjon.
Store forandringer
For å møte den økende levealderen skal aldersgrensen for når man tidligst kan ta ut alderspensjon heves fra nåværende 61 år til 64 år. Forhøyelsen kommer til å skje i tre omganger, i 2020, 2023 og i 2026. Retten til å beholde stillingen sin skal økes i to omganger, fra nåværende 67 år til 69 år, og det skal skje i 2020 og 2023.
Systemet med premiepensjon, der folk selv velger hvilke fond de vil ha pensjonspengene sine plassert i, skal endres radikalt. Reglene for fondene skal bli mye strengere og dermed ventes de drøyt 800 fondene folk nå kan velge mellom, å reduseres til kanskje rundt 200. En særskilt statlig myndighet skal bestemme hvilke fond som får være på Fondstorget. Det skal blant annet stilles krav til forvaltningskostnad, anstendige salgsmetoder, sterk finansiell stilling og at fondene har virksomhet på et marked også utenfor Fondstorget.
I Sverige beskattes inntekter av arbeid lavere enn inntekter fra pensjon. Hensikten er å stimulere folk til å jobbe flere timer og flere år. I år reduseres forskjellene gjennom et høyt grunnavdrag for dem som er over 65 år. Skatten blir omtrent lik for arbeid og pensjon opp til inntekter på 17.000 kroner i måneden. Regjeringen har dessuten sagt at den vil avskaffe forskjellene helt i 2020.
For et år siden gjorde regjeringen en utredning om den grunnleggende beskyttelsen som pensjonister har, i forbindelse med at grunnpensjonen har en dårligere utvikling enn inntektspensjonen. Utredningen foreslår forhøyelser av garantipensjonen, og alle partier i Pensjonsgruppen støtter den.
Personer som bare har garantipensjon skal kunne få et tillegg til garantipensjonen på 900 kroner i måneden. Enslige, som kun får garantipensjon i Sverige, får nå 8.076 kroner før skatt per måned, samboende får 7.204 kroner. Den som har garantipensjon skal kunne ha arbeidsinntekt på inntil 24.000 kroner i måneden uten at garantipensjonen minker.
Høyeste beløp for bostøtte til den som har lav pensjon foreslås økt fra 5.560 kroner til rundt 6.200 kroner. Støtten er inntektsavhengig, og taket for hvor høy husleie det gis støtte for er 7.000 kroner i måneden. Den som har lav pensjon, får 100 prosent i bostøtte for kostnader opp til 3.000 kroner. 90 prosent for delen mellom 3.000 og 5.000 kroner, og 70 prosent for kostnader mellom 5.000 og 7.000 kroner. Bostøtte er dessuten skattefritt.
Til sammen skal økningen av garantipensjonen og bostøtten gi de pensjonistene som har det dårligst, rundt 1.300 kroner mer i måneden. Økningen er foreslått å gjelde fra 1. juli 2019.
Partene i arbeidslivet Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner har i forbindelse med endringene av aldersgrensene for pensjon lovet å se over de avtalte tjenestepensjonene. Den største arbeidsgiverorganisasjonen, Svenskt Næringsliv, protesterer dog mot at retten til å beholde et ansettelsesforhold skal gjelde til man fyller 69 år. Organisasjonene er enige om å forbedre arbeidsforholdene, forebygge uhelse og utforme arbeidsplassene bedre. Man sier også at det viktigste tiltaket for et lengre arbeidsliv er omstilling i tide innen uhelse i arbeidet oppstår, og etterlyser brede politiske initiativ for å gjøre det enklere å ta videreutdanning og å gjøre karriereendringer. Man vil også at politikken skal motivere folk til å begynne å jobbe tidligere. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner skal i fortsettelsen inngå i en rådgivende gruppe til den parlametariske pensjonsarbeidsgruppen.
Kvinner har lavere pensjon enn menn Den parlamentariske arbeidsgruppen for pensjonssystemet har bedt om mer dokumentasjon for å øke kunnskapen om ulikheter i pensjonsordningene. Det handler om at kvinner har lavere lønn enn menn, ofte jobber i lavtlønte bransjer og ikke alltid jobber heltid. Kvinner forlater dessuten arbeidslivet tidligere enn menn for å gå av med pensjon. Selv om arbeidsmarkedet blir mer likestilt, innebærer prinsippet om at pensjon bygges på livsinntekt, kommer det til å ta betydelig tid innen også pensjonene blir likestilt. Enhver intensjon om å endre prinsippet om livsinntekt for å kompensere for ulikhetene, har ikke blitt foreslått av noen i den parlamentariske arbeidsgruppen.
